Hadde oss en natt på hostel i Puno før vi la ut på sjøen. Ikke mye jeg rakk og se av byen, da vi ankom byen først i 16 tida. Det lille jeg så så dog bra ut. Handla inn gave til de som vi skulle bo hos ute på sjøen og hadde god middag. Litt kjedsommelig, men fortsatt ikke bra i magen, så vet ikke om mat var så lurt… men men, mat må man ha.
For der som ikke vet det så er Titicaca sjøen verdens høyesliggende innsjø, på ca 3800 m, den er og søramerikas største innsjø og ligger på grensa mellom Peru og Bolivia. Må og nevnes at det var her Thor Heierdal var for å lære og bygge Kontiki, noe som har satt spor etter seg i og med at han bygde en flåte med dragehode som på vikingeskibene, og dragehode benyttes fortsatt på noen av sivbåtene på sjøen. Gøy!
Vi skulle på Titicata bo på en øy, ikke en flytende øy, men en fast en hos en lokal familie. spennende. Derfor var Charlie og jeg og gjorde innkjøp av ris, olje, sukker mm som en gave til de vi skulle bo hos, ting som man ikke så lett får tak i ute på øyene, og turen inn til byen er minst 3 timer.
Før vi kom oss til øya som vi skulle sove over på var vi på en rundtur på en annen øy, til fots, så på natur og folk og fikk en beskrivelse av hvordan Titicaca sjøen hadde oppstått. Flott bekledning på folkene her ute som du kan se på bildene, og litt spesielt at nesten alle mennene strikker.
Etter lunsj så reiste vi over til Amantini hvor vi ble møtt av våre nye “mødre” på brygga. Charlie og jeg fikk tildelt Hilda, som vi ble med hjem til. Møtte der hennes mann, Moises og datter Maria Vanessa på 11. Rommet vi fikk tildelt var bra, og med god seng som kurerte ryggen min som verka etter senga jeg hadde forige natt i Puno. Bare så vidt installert oss så ble vi fulgt opp til fotballbana lenger oppe på øya hvor vi skulle ha fotballkamp med de lokale, dvs jeg spiller ikke fotball, og gjorde det heller ikke nå med begrunnelse i at magen ikke var helt ok.
Ble henta av Maria Vanessa i 18 tida for middag. Maten var god, suppe som forett og pasta, ris grønnsaker og litt fisk til hovedrett. Kjøkkenet som vi spiste i hadde enkel standard, jordgulv, en gassbrenner og ei lyspære i taket som vitnet om at vi ikke var 150 år tilbake i tid, og ei stor grue. Vi spiste ved kjøkkenbordet sammen med mannen i huset, mens mor og datter satt på en vedkubbe på golvet. Jeg ga dem ett postkort med takk medbilder fra Rogaland. Var en suksess, og studerte bildene nøye og spurte om de forskjellige motivene. Alt på spansk selvsagt, ikke mitt sterkeste språk det, men Charlie kan heldivis litt så det går ann å kommunisere. Etter litt så får Moises datteren til å hente ei bok om øya, hvorpå han blar gjennom den med oss og forteller om bildene, hva dem dyrker og spiser, fisk i sjøen, de forskjellige nabolagene mm.
Kvelden avsluttes med at vi turistene blir kledd opp i lokale klær og fulgt opp til samfunnshuset for dans. Gøy, og nøyer meg med å si se på bildene. :-)
Dagen etter blir vi vekket kl 7, får hver vårt vaskefat med varmt vann til morgenstellet før vi får oss en pannekake frokost med kaffe til. Moises tar inn garnet som han har vært og trekt før vi sto opp, og viser oss hvilken fisk han har fått.
Farvell, og jeg må si at jeg synes dem har tatt imot oss på en alle tiders måte og gjort en god jobb for at vi skal føle oss velkommen. Hører senere at det ikke er alle som har følt seg like godt ivaretatt.
Meg sammen med Vanessa Maria, Hilda og Moise
Hele gjengen m sine nye “mødre”
Siste stopp på Titicaca sjøen er på de flytende sivøyene. Var av slektningene til disse folkene som Heierdal lærte kunsten å lage seg en siv flåte som kunne frakte han over en del av Stillehavet.
Land i 12.30 tida, neste stopp er La Paz i Bolivia.
No comments:
Post a Comment