Salar de Uyuni, Boliva

 

Salar de Uyuni er verdens største saltslette^[1] med en overflate på 10 582 km².^[2] Den ligger sørvest i Bolivia i departementene Potosí og Oruro omtrent 3650 meter over havet. De rikeste mineralforekomstene i saltsletten er halitt og gips.^[1] Saltsletten er omtrent 25 ganger større enn Bonneville Salt Flats.

Les mer

  Vi var der ute for dagen, og mye av tiden ble brukt til å ta bilder, andre og mer kreative varianter enn jeg kan vise til, men noen morsomme bilder ble det nå.  :)

La Paz og Potesi, Bolivia

La Paz  22.-25.10

La Paz at night, from the top.

 Er verdens høyest liggende hovedstad, og er spredd over flere 100  høydemeter, med toppen av byen på ca 4000 m. Vi ankom fra Peru over altiplanoen, mørkt når vi nådde kanten av byen og så ett opplyst by nedunder oss.

Helt ok hotell i La Paz, hadde leiligheter og jeg fikk meg enerom for første gang siden Lima, ganske bra det å få sove alene igjen i 3 netter.
Hotellet og kvaralene omkring er omgitt av markedsboder med alt mulig en kan tenke seg å kjøpe, eller ikke kjøpe. Første dagen  regner det mye, så det blir ikke så mye vandring i byen og bildetaging pga det. Sender en melding til Carla på Couchsurfing og hører om hun har tid til å treffes dagen etter. Hun bekrefter på ettermiddagen at det har hun muligheten til. Kjekt med en liten pause fra gruppa og å treffe noen som bor i byen.
På kvelden denne første dagen så har vi fest på hotellet, kostyme fest, ikke min favoritt så går får en delvis boikott iogmed at jeg ikke kjøper noen kostyme, tar på skjorts og singlett og flippflopps og sier jeg har kledd meg ut som Australier, går greit det. Tar ikke festen fullt ut da jeg vil være i form morgendagen også. Har en gøy fest.

Dag 2 i LP går i hovedsak til å besøke Carla. Hun foreslår å møtes i sør La Paz, uten at jeg vet hvor det er.  Tar drosje, og sliter litt med å få en taxi til å kjøre meg. Har adressa skrevet opp på en lapp, så mulig dem ikke forstår håndskrifta mi. Når jeg omsider får en drosje så har jeg sannsynligvis fått tak i hverdens beste taxisjøfør i LP. Han ringer Carla og spør hvor det er jeg skal, og frakter meg effektivt videre nedover i LP, og vi kommer omsider til stedet jeg skal. Denne delen av LP er som å komme til europa igjen, ingen gateselgere og nesten ikke tutene biler engang. Når vi kommer fram trår sjøføren min til igjen, oppkaller sentralen og spør en annen sjøfør som kommer forbi, og ringer til slutt opp igjen til Carla for å være helt sikker. Gir meg og Carla på tråen, viser seg at jeg er enn time for tidlig ute.
Har en alle tiders ettermidag/kveld med Carla, hun viser meg Moon Valley og jeg blir med hjem til henne for en kaffe og får hilst på ungene hennes og kjæresten hennes. Trivelig kveld som sagt.

Moon Valley

Middag alene på kvelden, da jeg er sent hjemme igjen. Spist fast på en og samme resturant de to siste dagene. Italiensk i Bolivia, god mat da.
På hotellet tar vi en farvell drink med Jen og Terry som reiser videre alene fra her.

Potsi 25.-27.10

Avreise mot Potesi kl 7.30, uten frokost, ikke min favoritt å ikke få frokost. Har dog en brilliant lunsj på veien. Framme på hotellet i Potesi 17 tida.
Liten rusletur i byen før mørket kommer, og har en glimrende middag, får servert den største biffen jeg noensinne har sett. Smaker godt og, men med litt avkapp og fett og slintrer så kommer den nesten ned på ett normalt nivå.
Hovedmålet med stoppen her i Potesi, som foresten er verdens høyest liggende by på ca 4200 m, er å besøke sølvgruvene. Gruvene har gjennom tiden gitt svært store mengder sølv, men er ikke så mye igjen i dem nå for tida. Likevel så drives gruvedriften fortsatt. Er ikke lenger noe firma som driver dem, er ett coop og en del driver å jobber for seg selv. Dvs at de fleste som jobber der jobber selvstendig, og dem graver og sprenger helt som dem føler for uten å ha kontroll med hvem som er i nærheten. Vi trasker nå rundt der inne i litt over en time, og treffer nå på noen som arbeider  der inne og, samt at vi hilser på djevelen som er gud der inne i fjellet. Varmt, trangt til tider, kaldt til tider, ikke noen framtidsjobb for meg i hvert fall.
Fyrer av litt dynamitt når vi kommer ut, alltid gøy med noe som smeller og sprenger. :)

Ettermiddag/kveld blir en liten rusling i byen, internett og avsluttes med en god middag. Tidlig start i morgen, avreise kl 06, så ikke noen hvile å være på ferie.

Puno og Titicaca sjøen, Peru 21.-22.10-09

Hadde oss en natt på hostel i Puno før vi la ut på sjøen. Ikke mye jeg  rakk og se av byen, da vi ankom byen først i 16 tida. Det lille jeg så så dog bra ut. Handla inn gave til de som vi skulle bo hos ute  på sjøen og hadde god middag. Litt kjedsommelig, men fortsatt ikke bra i magen, så vet ikke om mat var så lurt… men men, mat må man ha.

For der som ikke vet det så er Titicaca sjøen verdens høyesliggende innsjø, på ca 3800 m, den er og søramerikas største innsjø og ligger på grensa mellom Peru og Bolivia. Må og nevnes at det var her Thor Heierdal var for å lære og bygge Kontiki, noe som har satt spor etter seg i og med at han bygde en flåte med dragehode som på vikingeskibene, og dragehode benyttes fortsatt på noen av sivbåtene på sjøen. Gøy!

Vi skulle på Titicata bo på en øy, ikke en flytende øy, men en fast en hos en lokal familie. spennende. Derfor var Charlie og jeg og gjorde innkjøp av ris, olje, sukker mm som en gave til de vi skulle bo hos, ting som man ikke så lett får tak i ute på øyene, og turen inn til byen er minst 3 timer.

Før vi kom oss til øya som vi skulle sove over på var vi på en rundtur på en annen øy, til fots, så på natur og folk og fikk en beskrivelse av hvordan Titicaca sjøen hadde oppstått. Flott bekledning på folkene her ute som du kan se på bildene, og litt spesielt at nesten alle mennene strikker.

Etter lunsj så reiste vi over til Amantini hvor vi ble møtt av våre nye “mødre” på brygga. Charlie og jeg fikk tildelt Hilda, som vi ble med hjem til. Møtte der hennes mann, Moises og datter Maria Vanessa på 11. Rommet vi fikk tildelt var bra, og med god seng som kurerte ryggen min som verka etter senga jeg hadde forige natt i Puno. Bare så vidt installert oss så ble vi fulgt opp til fotballbana lenger oppe på øya hvor vi skulle ha fotballkamp med de lokale, dvs jeg spiller ikke fotball, og gjorde det heller ikke nå med begrunnelse i at magen ikke var helt ok.

Ble henta av Maria Vanessa i 18 tida for middag. Maten var god, suppe som forett og pasta, ris grønnsaker og litt fisk til hovedrett. Kjøkkenet som vi spiste i hadde enkel standard, jordgulv, en gassbrenner og ei lyspære i taket som vitnet om at vi ikke var 150 år tilbake i tid, og ei stor grue. Vi spiste ved kjøkkenbordet sammen med mannen i huset, mens mor og datter satt på en vedkubbe på golvet. Jeg ga dem ett postkort med takk medbilder fra Rogaland. Var en suksess, og studerte bildene nøye og spurte om de forskjellige motivene. Alt på spansk selvsagt, ikke mitt sterkeste språk det, men Charlie kan heldivis litt så det går ann å kommunisere.  Etter litt så får Moises datteren til å hente ei bok om øya, hvorpå han blar gjennom den med oss og forteller om bildene, hva dem dyrker og spiser, fisk i sjøen, de forskjellige nabolagene mm.

Kvelden avsluttes med at vi turistene blir kledd opp i lokale klær og fulgt opp til samfunnshuset for dans. Gøy, og nøyer meg med å si se på bildene.  :-)

Dagen etter blir vi vekket kl 7, får hver vårt vaskefat med varmt vann til morgenstellet før vi får oss en pannekake frokost med kaffe til. Moises tar inn garnet som han har vært og trekt før vi sto opp, og viser oss hvilken fisk han har fått.

Farvell, og jeg må si at jeg synes dem har tatt imot oss på en alle tiders måte og gjort en god jobb for at vi skal føle oss velkommen. Hører senere at det ikke er alle som har følt seg like godt ivaretatt.

Meg sammen med Vanessa Maria, Hilda og Moise

Hele gjengen m sine nye “mødre”

Siste stopp på Titicaca sjøen er på de flytende sivøyene. Var av slektningene til disse folkene som Heierdal lærte kunsten å lage seg en siv flåte som kunne frakte han over en del av Stillehavet.

Land i 12.30 tida, neste stopp er La Paz i Bolivia. 

Cusco, Peru

Kart

Vi har Cusco som base før og etter Inka trail til Machu Picchu.  Det er en vakker by, en av de større i Peru. Masser av gamle stilfulle hus og kirker, noen av husene har murer som går helt tilbake til Inka tiden. Bruker dagen før Inka Trail til å gjøre litt innkjøp til turen over fjellene og  og bare rusle rundt og se på byen. Etter turen til å slappe og pleie en sliten kropp.

Cusco, wikipedia

Det som skiller ut Cusco negativt ift de andre stedene vi har vært er at det er mer pågående selgere og innkastere her enn det har vært de andre stedene, likevel ikke verre enn at de tar ett nei for ett nei.