En dag for farvel, og om en dagstur til Valparaiosa

Dagen eller morgenen har kommet for å si hadet til folka på den store gule. Da de fleste, muligens alle, har vært ute hele natta har det heller ikke blitt mye søvn på meg, som deler rom med dem men ikke følte for å gå ut. Planer for dagen, og ønsker ikke å ødelegge dem med en natt på byen. Har meg dog noen timer søvn mellom 00.30 og og 03.30 hvor rommet er tomt foruten meg.

Står opp med dem, og før noen av dem, som skal reise for å bli med ut og si farvel, takk for følge og god tur videre. Tenker at det ikke er noen stor greie, men kjenner det litt i øyekroken likevel når jeg sier hadet til dem. Rart å stå igjen og se “trucken” kjøre avgårde uten meg. Har vært trygt og godt å reise med dem, godt med selskap til middag og andre aktiviteter. Ny opplevelse det nesten for meg som helst har reist alene for det meste. Så takk for fine uker folkens!

4 stk av oss er igjen i Santiago nå, Dave som drar i ettermiddag og Nick og Margarita som drar i morgen kveld, og sist ut er jeg på fredag morgen. Ser og fram til å fortsett, og å fortsette alene, blir annerledes og spennende det og.

Dagens utflukt ja, Valparaiso med Nick og Margarita for en dagstur for å oppleve og se noen annet enn Santiago, som ikke er så spennende by. Sgtorby som kunne vært nesten hvorsomhelst i verden. Defor, kjekt med noe annet.

Tbane og buss til Valaraiso tar oss ca 2 timer, ikke noen planer uten å se noe annet.Rusler oss gjennom grønnsaksmarkedet og tar en trikk inn til det vi tror er sentrum.

Der tar oss opp en god og lang trapp til noen vi tror er ett boligområdet i høyden, noe det og er, bare ikke noe vakkert ett.

Gatene er stort sett tomme for folk, og husene er slitne for å si det pent. Får allerede i trappen beskjed om å være forsiktige, men vi ignorerer det helst,  vi er nå tross allt tre stykker sammen. Finner det for for godt å spørre etter veien når vi kommer ett stykke opp, og får vei beskrivelse til sentrum somer samme vei som vi har kommet og nok en advarsel om å være forsiktig. Rett etter er det nok en person som roper til oss og ber oss passe oss her oppe, vi er da allerede på vei ned igjen. Går fort og bestemt nå, og er rimelig letta da vi kommer oss ned blandt mer folk igjen. Magefølelsen sa vel og at det ikke var noe bra sted vi var kommet til,  Hadde jeg gått alene så hadde jeg nok snudd lenge før, må nå si det. Ikke noen skjedde,men en påminnelse om å lytte til magefølelsen og at det er korte grenseoppgannger mellom bra nabolag og dårlige.