Fløy til Roratonga fra Tahiti den 24/11 i ett propellfly, av den litt større typen med plass til en 50 stk, flyet var neppe mer enn halvfullt. Ble møtt av Bill fra Backpackers International på flyplassen, som vi avtalte pr mail allerede i mars da jeg bestillete denne avstikkeren på turen min.
Etter mye regn på Rapa Nui og Tahiti var det nydelig å ankomme Raratonga i solskinn og blå himmel. Var nå helst sann jeg i hodet mitt hadde sett for meg disse ukene ute på øyene i Stillehavet, så endelig. Roratonga er vel nesten å betegne som paradis når været er med en, Bill sa nå og at BP. int er å betenge som paradis da resten av øya lider av vannmangel, men ikke dem, da han har vært forutseende nok til å grave ut brønner på eiendommen for å samle om vann til tider som dette.
Hva gjør man så på i paradis, først så er det å ha god tid. Dog ikke så god tid at jeg ønsker å gå rundt på øya, holder med å gå til scooter utleia og få en scooter de 6 dagene jeg skal være her nå i første omgang. God tid har man likevel på en scooter, eller i en bil for den saks skyld. Maks hastighet på veiene er 50 km, på scooter uten hjelm på hodet er maks fart 40 km, så det går ikke fort her okke som. Det som er litt spesielt her er at førerkortet hjemmefra ikke er bra nok, en må og få ett lokalt førerkort på politistasjonen, teori og oppkjøring for de som ikke har det fra før. Jeg slapp unna med å betale NZ$ 20 (ca 80 Nok), og har nå førerkort fra Cook Islands som gir meg rett til å kjøre alt fra scooter til buss med passasjerer, som jeg jo og har hjemme. Skal sjekke ut når jeg kommmer til NZ og henter leiebilen min der dem godtar Cook førerkortet mitt som førerkort og legitimasjon, kan jo bli spennende.
Stranda og lagunen er og ett sted som en må bruke litt tid når man er her, gode hvite sanstrender uten mye folk på her, er litt off season, så er vel derfor. Deler av lagonen byr på supre snorklemuligheter, mye fisk å se. Noen av dem litt for nærgående etter min smak, bare småfisk, men ikke vant til at fisken kommer så nær når dykker, så jeg fekter dem vekk med kamera og føtter når jeg synes dem kommer for nærme. Sterk sol, og kjenner jo det på kvelden etter noen timer i vannet og på stranda, solbrendt ja, på tross av smøring med faktor 30, mest ryggen som har fått det. Ikke så lett å nå hele ryggen på egen hånd. Lycra genser har i etterkant blitt innkjøpt for bruk ved snorklig, kajaking osv som utsetter en for mye sol, tilsvarer faktor 50+, så da skulle jeg vel være berga får jeg håpe.
Dykking, har så langt hatt meg to dykk her på Roratonga. Bor på sammme hostel med de fleste som jobber på “the dive centre”, som ligger 3 minutter unna på scooter’n, tysk drevet senter med flere tyskere i staben samt noen engelskmenn. Trivelige og gode instruktører og divemastere. Derfor ble det og dem jeg valgte å dykke med uten å sjekker ut de tre andre senterne på øya. Hadde to gode dykk, gode men ikke fantastiske. Dykk 1 gikk ut til drop-off utenfor revet, (begge dykk er på utsida av revet, innsida er for grunn), da de andre dykkerne brukte lufta si litt vel fort så tok instruktøren med meg på en tur inn i “Rutaka passage”. En “passage” er der hvor vannet til lagunen går inn og ut til havet på utsida, formet som en dal/kløft i revet, så nå vet du det. God motstrøm innover, kommer oss framover ved å holde oss fast i bunnen og delvis gå armgang innover, så nå går lufta mi og fortere unna, Belønninga for strevet er ei skilpadde og 3-6 White-tip shark (hai) som sirkler rundt nedefor oss ved 50-60 bar igjen på tanken. Dårlig sikt, så det blir ikke noen bilder av dem, kun en dårlig video som viser skyggen av dem. 50-60 bar igjen, på tide å snu og komme seg tilake til båten da gjerne, og det var nok det stiligste med hele dykket, raste medstrøms ut av “passagen” i god fart, bare å styre og regulere dybden, kanongøy! Ettersom det ikke var meningen å gå inn i passagen så er båten ankret opp ett stykke ute, så det blir litt svømming på slutten og båten entres med hele 20 bar igjen på flaska. Tror ikke jeg har hatt igjen så lite på lenge, ikke så det var noen risiko da de sist 10/20 bara forsvant mellom 10 og 5 meter under overflata, så dermed ganske så kontrollert, dog ikke anbefalelsesverdig. Dykk 2 går inn i en annen “passage”, Papua passage. Grunnere dykk, maks 20 meter, og på nytt på armgang innover “passagen”, vel – ikke så sterk strøm nå så kan svømme litt og. Pent luftforbruk, og hele 60 bar igjen når er ferdig. Ikke glimrende sikt, men ett godt dykk fiskemessig. Flere skilpadder, ett par lionfish, en stonefish, en murene, flere puffere, en white tip shark og en del annet smått av de vanlige revfiskene. Kan ikke navnet på så mange av dem for å være ærlig. Bunnforholden er sand og korraller, har kun harde koraller her, ikke noen soft (myke), ikke veldig mye fargefulle på utsiden av revet, inne i lagunen er det mye farger å se under snorkling. Fornøyd med dykkene, men må vel og si at Cook Islands ikke så langt er stedet å dra på dykkeferie fra Norge, lang og ikke gode nok dykk. Ser det an om jeg vil ta ett par dykk til på opphold nr 2 om, vil så absolutt dykke noen dykk på Aitutaki, som nok har omtrent samme forhld som her. Håper på å få se noen eagle rays (rokker) av god størrelse der ute, skal være mulig, noe det og skal være her på Rarotonga.
Den blå himmelen ble etter ett par dagen erstatta med overskya, og med ett par regndråper innimellom. Ikke så mye at det hjelper øya noe, som lider av tørke, og det kun irriterer meg litt. Så regnet kan godt holde seg unna ei stund til.
Fikk med meg litt lokal dans og tromming på lørdagsmarkedet, var stilig, tror det er noe av det samme en får på Island Nights, bare at da koster det noe.
Ett, eller mange, irritasjonsmomenter rundt hostellet er hanene som galer i vilden sky døgnet rundt. Har alltid trodd at de gol ved soloppgang, men det er definitivt feil, de galer som gale døgnet rundt, ikke bare her på Cooks, men de fleste stedene jeg har vært som ikke er midt i en by så galer det noen haner som gale. Begynner faktisk å venne meg litt til dem, så sover nå stort sett gjennom galinga, når får ett noen hunder i tillegg som begynner å bjeffe så går det litt mer ut over sovinga, legger på noen fugler som har talkshow på veranda rekkverket utenfor vinduet så er det slutt på sovinga.
Hostellet er forøverig meget bra, ikke så mye folk her, så alle kjenner alle. Anna og Bill som eier det er helt supre, og er på fornavn med alle som bor her. Ligger langt utenfor byen, men nær det som muligens er den beste stranda og snorkleplassen her, Aroa beach, og Bill tar transporten til og fra byen for fredags festen i byen for en liten betaling. På scooteren så tar det 20 minutter å kjøre inn til byen, som ikke er stor, ei gate og 600 meter lang med noen butikker å besøke. Kjøkkenet på hostellet er bra, gode gassbrennere og kjøleskap og velorganisert, så spiser stort sett alle måltidene selv på hostellet, så sparen en nå litt penger i forhold til å spise ute hver dag. Får kjøpt god og fersk fisk, for en grei penge. Smakte derfor Marlin for første gang her om dagen, mørkt kjøtt som tunfisken, godt.
Holder med skriving for denne gang, men Rarotonga og Cook Islands er en god plass å være, paradis.
Etter mye regn på Rapa Nui og Tahiti var det nydelig å ankomme Raratonga i solskinn og blå himmel. Var nå helst sann jeg i hodet mitt hadde sett for meg disse ukene ute på øyene i Stillehavet, så endelig. Roratonga er vel nesten å betegne som paradis når været er med en, Bill sa nå og at BP. int er å betenge som paradis da resten av øya lider av vannmangel, men ikke dem, da han har vært forutseende nok til å grave ut brønner på eiendommen for å samle om vann til tider som dette.
Hva gjør man så på i paradis, først så er det å ha god tid. Dog ikke så god tid at jeg ønsker å gå rundt på øya, holder med å gå til scooter utleia og få en scooter de 6 dagene jeg skal være her nå i første omgang. God tid har man likevel på en scooter, eller i en bil for den saks skyld. Maks hastighet på veiene er 50 km, på scooter uten hjelm på hodet er maks fart 40 km, så det går ikke fort her okke som. Det som er litt spesielt her er at førerkortet hjemmefra ikke er bra nok, en må og få ett lokalt førerkort på politistasjonen, teori og oppkjøring for de som ikke har det fra før. Jeg slapp unna med å betale NZ$ 20 (ca 80 Nok), og har nå førerkort fra Cook Islands som gir meg rett til å kjøre alt fra scooter til buss med passasjerer, som jeg jo og har hjemme. Skal sjekke ut når jeg kommmer til NZ og henter leiebilen min der dem godtar Cook førerkortet mitt som førerkort og legitimasjon, kan jo bli spennende.
Stranda og lagunen er og ett sted som en må bruke litt tid når man er her, gode hvite sanstrender uten mye folk på her, er litt off season, så er vel derfor. Deler av lagonen byr på supre snorklemuligheter, mye fisk å se. Noen av dem litt for nærgående etter min smak, bare småfisk, men ikke vant til at fisken kommer så nær når dykker, så jeg fekter dem vekk med kamera og føtter når jeg synes dem kommer for nærme. Sterk sol, og kjenner jo det på kvelden etter noen timer i vannet og på stranda, solbrendt ja, på tross av smøring med faktor 30, mest ryggen som har fått det. Ikke så lett å nå hele ryggen på egen hånd. Lycra genser har i etterkant blitt innkjøpt for bruk ved snorklig, kajaking osv som utsetter en for mye sol, tilsvarer faktor 50+, så da skulle jeg vel være berga får jeg håpe.
Dykking, har så langt hatt meg to dykk her på Roratonga. Bor på sammme hostel med de fleste som jobber på “the dive centre”, som ligger 3 minutter unna på scooter’n, tysk drevet senter med flere tyskere i staben samt noen engelskmenn. Trivelige og gode instruktører og divemastere. Derfor ble det og dem jeg valgte å dykke med uten å sjekker ut de tre andre senterne på øya. Hadde to gode dykk, gode men ikke fantastiske. Dykk 1 gikk ut til drop-off utenfor revet, (begge dykk er på utsida av revet, innsida er for grunn), da de andre dykkerne brukte lufta si litt vel fort så tok instruktøren med meg på en tur inn i “Rutaka passage”. En “passage” er der hvor vannet til lagunen går inn og ut til havet på utsida, formet som en dal/kløft i revet, så nå vet du det. God motstrøm innover, kommer oss framover ved å holde oss fast i bunnen og delvis gå armgang innover, så nå går lufta mi og fortere unna, Belønninga for strevet er ei skilpadde og 3-6 White-tip shark (hai) som sirkler rundt nedefor oss ved 50-60 bar igjen på tanken. Dårlig sikt, så det blir ikke noen bilder av dem, kun en dårlig video som viser skyggen av dem. 50-60 bar igjen, på tide å snu og komme seg tilake til båten da gjerne, og det var nok det stiligste med hele dykket, raste medstrøms ut av “passagen” i god fart, bare å styre og regulere dybden, kanongøy! Ettersom det ikke var meningen å gå inn i passagen så er båten ankret opp ett stykke ute, så det blir litt svømming på slutten og båten entres med hele 20 bar igjen på flaska. Tror ikke jeg har hatt igjen så lite på lenge, ikke så det var noen risiko da de sist 10/20 bara forsvant mellom 10 og 5 meter under overflata, så dermed ganske så kontrollert, dog ikke anbefalelsesverdig. Dykk 2 går inn i en annen “passage”, Papua passage. Grunnere dykk, maks 20 meter, og på nytt på armgang innover “passagen”, vel – ikke så sterk strøm nå så kan svømme litt og. Pent luftforbruk, og hele 60 bar igjen når er ferdig. Ikke glimrende sikt, men ett godt dykk fiskemessig. Flere skilpadder, ett par lionfish, en stonefish, en murene, flere puffere, en white tip shark og en del annet smått av de vanlige revfiskene. Kan ikke navnet på så mange av dem for å være ærlig. Bunnforholden er sand og korraller, har kun harde koraller her, ikke noen soft (myke), ikke veldig mye fargefulle på utsiden av revet, inne i lagunen er det mye farger å se under snorkling. Fornøyd med dykkene, men må vel og si at Cook Islands ikke så langt er stedet å dra på dykkeferie fra Norge, lang og ikke gode nok dykk. Ser det an om jeg vil ta ett par dykk til på opphold nr 2 om, vil så absolutt dykke noen dykk på Aitutaki, som nok har omtrent samme forhld som her. Håper på å få se noen eagle rays (rokker) av god størrelse der ute, skal være mulig, noe det og skal være her på Rarotonga.Den blå himmelen ble etter ett par dagen erstatta med overskya, og med ett par regndråper innimellom. Ikke så mye at det hjelper øya noe, som lider av tørke, og det kun irriterer meg litt. Så regnet kan godt holde seg unna ei stund til.
Fikk med meg litt lokal dans og tromming på lørdagsmarkedet, var stilig, tror det er noe av det samme en får på Island Nights, bare at da koster det noe.Ett, eller mange, irritasjonsmomenter rundt hostellet er hanene som galer i vilden sky døgnet rundt. Har alltid trodd at de gol ved soloppgang, men det er definitivt feil, de galer som gale døgnet rundt, ikke bare her på Cooks, men de fleste stedene jeg har vært som ikke er midt i en by så galer det noen haner som gale. Begynner faktisk å venne meg litt til dem, så sover nå stort sett gjennom galinga, når får ett noen hunder i tillegg som begynner å bjeffe så går det litt mer ut over sovinga, legger på noen fugler som har talkshow på veranda rekkverket utenfor vinduet så er det slutt på sovinga.
Hostellet er forøverig meget bra, ikke så mye folk her, så alle kjenner alle. Anna og Bill som eier det er helt supre, og er på fornavn med alle som bor her. Ligger langt utenfor byen, men nær det som muligens er den beste stranda og snorkleplassen her, Aroa beach, og Bill tar transporten til og fra byen for fredags festen i byen for en liten betaling. På scooteren så tar det 20 minutter å kjøre inn til byen, som ikke er stor, ei gate og 600 meter lang med noen butikker å besøke. Kjøkkenet på hostellet er bra, gode gassbrennere og kjøleskap og velorganisert, så spiser stort sett alle måltidene selv på hostellet, så sparen en nå litt penger i forhold til å spise ute hver dag. Får kjøpt god og fersk fisk, for en grei penge. Smakte derfor Marlin for første gang her om dagen, mørkt kjøtt som tunfisken, godt.
Holder med skriving for denne gang, men Rarotonga og Cook Islands er en god plass å være, paradis.
No comments:
Post a Comment