Når man er ute på øyene her så er det nå nesten obligatorisk å få med seg en island night, dvs tradisjonell lokal mat og dans og musikk. Så på tide at jeg og fikk med meg noe kulturelt, eiern av stedet jeg bor anbefalte onsdagens show, så da tok jeg det, samt at hun vill kjøre meg dit sammen med to andre gjester, kiwi jenter, på Inano. Å bli kjørt er flott, for da kan en jo ta noen øl når enn ikke kjører selv.
Vorspiel: Før vi kommer oss fram så møter vi på en utfordring. Det er fullmåne, og det innebærer at det er 100 vis av krabber (her ved noen av dem) på vandring innover øya for å legge egg. De må naturligvis krysse veien her og der for å komme seg dit de vil, så også framfor bilen vår. Vertinna vår er human, og vil ikke kjøre over dem, som de fleste andre gjør. Hun håpper da ut av bilen og jager vekk krabbene framfor oss, men de vil jo være tilbake i veibanen før hun rekker å kjøre. Derfor ber hun meg om å kjøre ett drog av en amerikansk 4 hjulstrekker, jeg protesterer litt og sier fra at jeg har drukket ett par øl, så derfor sikkert ikke bør kjøre. Neida, ikke noe problem. Er nok noe over norsk promillegrense på 0,2, men godt under den gamle grensa på 0,5, aner ikke hva grensa er her. Foreslår på nytt å bytte når hun hopper inn igjen i bilen, neida… så da kjører jeg. Kjører godt og må jeg si, sikk sakk mellom krabbene (skulle trodd jeg kjørte i fylla), og kan ikke høre den ekle knaselyden som helt sikkert ville kommet ved en overkjøring en eneste gang, godt jobba vil nå jeg si. |
| Meg og dronninga på Aituaki svinger oss:) |
Party: Vel framme så er det mat først, dog etter en bønn først, er meget religiøst her på øyene, men alkohol får man kjøpt. Maten smaker godt den, og det er mer enn nok av den på bordet. Showet er og bra, damer og menn i tradisjonelle klær, eller mangel på klær som beveger seg etter heftig trommemusikk. Er kjekt å se. Finale er selvsalgt at tilskuere må opp og prøve seg på rompevrikking (damene) og kneskjelving ala Elvis (mennene). Selvsagt er jeg av de heldige som blir bedt opp, sier ikke nei til den slags utfordringer på Aitutaki, og i hvert fall ikke når det er den flotteste jenta av danserne som henter meg ned. Stilfult er det neppe, men det er nå gøy da, og tror ikke jeg var den værste av turisten til å danse. Men vanskelig å bedømme seg selv. Morsom kveld! Ikke noe mer kjøring på meg på hjemturen, og godt er det. Er nå ganske så stilig da :))
Nachspiel: Skrive dette… :)
No comments:
Post a Comment