Da er jeg tilbake på Tahiti, siste natt av min “øyhopping” i stillehavet. Sist jeg var her så regna det ujevnt og mye, det gjør det ikke nå, varmt – veldig varmt – så 39 grader på en gradestokk før i dag. Kjøligere nå, men neppe kommet seg lenger ned enn til 30, så det er svett temperatur. Avkjøle seg i lagunen bærer og mer preg av oppvarming, litt herlig og da. Er nå derfor jeg har reist bort nå på vinteren for å ha sommer, sol og varme.
Har vært 4 flotte uker på de forskjellige øyene i Stillehavet siden jeg forlot søramerika. Rapa Nui (Påskeøya) var en vår fornøyelse, men det var deffinitivet en fornøyelse. Å se alle Moaiene (statuene) som en har sett på bilder bare fra før var stort, og at hadde så fantastisk selskap av trivelige folk, mest Denise som var en førnøyelse å bli kjent med, der i tillegg gjorde det til en stor opplevelse. Regnet og firhulstrekk kjøring på de verste og våteste veiene jeg noensinne har kjørt på på egenhånd var og med på å gjøre det spesielt, måtte kjempe litt for å få sett det en ville se. Den ukjente japaneren som som sykla hele øya i regn, mens vi kjørte, vil vel for evig tid huskes som “helten av Rapa Nui” som Toni kalte han. Tøff fyr (japaneren)!
Tahiti, var våt sist gang og er meget varm nå. Høydepunktet fra Tahiti er og vil alltid være mine første dykk med hai, spennende og litt skummelt. Vet faktisk ikke om jeg helt har tatt det inn. Det negative med Tahiti er at det er sinnsykt dyrt, vakkert – men dyrt. Skulle helt sikkert vært på noen av de andre øyene her i Fransk Polynesia, men har valgt og ikke prioritere det. Har bortimot hatt total avslapping her, bare nytt ettermiddagene og kvelden på Taaroa Lodge, sett på havet og lest. Har vært de fleste dagene her alene uten flere gjester, kunne vært kjekt med noen flere folk, men heller alene enn en tulling av en Fransk Canadier, som var her siste døgner av mitt første opphold, og som nekter å snakke engelsk selv om han kan det.
Raratonga, Cook Islands. Bare vakkert, utrolig bra hostel, Backpacker international, med mange trivelige folk og med meget god staff. Strandliv, scoterkjøring på venstresida, kun grei dykking men meget god snorkling, spille drittsekk – litt mer avanserte regler enn på jobb. Høydepunkt er likevel tiden jeg hadde sammen med Anna fra Italia, som er på Rarotanga for 12 mnd og jobber for FN, gode samtaler, hjemmelagd italiensk mat med opplæring, sjakk – bare en fornøyelse å tilbringe tiden sammen med henne. Ei som en skulle møtt hjemme i Norge og som i tillegg hadde vært singel, gode minner.
Aitutaki, Cook Islands. Grunnen til at jeg ville til Cooks Islands var at jeg så bilde av lagunen og stranene på Atutaki, var bare så vakkert at hit måtte jeg bare komme meg. Og det var faktisk like vakkert i virkeligheten som på bilde, bedre faktisk – da jeg var der selv. Luksusferien min i reisinga, så det kosta meg litt med egen bungalow og middag ute hver kveld. Bortsett fra at det var vakkert, så må det trekkes fram hvor vennlige lokalbefolkningen som holdt seg på the Boat shed var, ble inkludert av folka som var der og snakke med og hilst på og spandert øl på. Er ikke vant med det, så det var utrolig kjekt. Norsketta folk, polynesere, utflytta New Zealand’ere osv Kanskje fordelen med at en kommer ett sted alene, tviler vel på at jeg hadde snakka med noen av dem om jeg hadde vært i følge med noen, samtidig så var Aitutaki nesten for vakkert for å være der alene.
I regn og sol, øyene i stillehavet har vært bra…. :-)
New Zealand next
No comments:
Post a Comment