Roratonga, Cook Islands

Fløy til Roratonga fra Tahiti den 24/11 i ett propellfly, av den litt større typen med plass til en 50 stk, flyet var neppe mer enn halvfullt. Ble møtt av Bill fra Backpackers International på flyplassen, som vi avtalte pr mail allerede i mars da jeg bestillete denne avstikkeren på turen min.
Etter mye regn på Rapa Nui og Tahiti var det nydelig å ankomme Raratonga i solskinn og blå himmel. Var nå helst sann jeg i hodet mitt hadde sett for meg disse ukene ute på øyene i Stillehavet, så endelig.  Roratonga er vel nesten å betegne som paradis når været er med en, Bill sa nå og at BP. int er å betenge som paradis da resten av øya lider av vannmangel, men ikke dem, da han har vært forutseende nok til å grave ut brønner på eiendommen for å samle om  vann til tider som dette.

Hva gjør man så på i paradis, først så er det å ha god tid. Dog ikke så god tid at jeg ønsker å gå rundt på øya, holder med å gå til scooter utleia og få en scooter de 6 dagene jeg skal være her nå i første omgang. God tid har man likevel på en scooter, eller i en bil for den saks skyld. Maks hastighet på veiene er 50 km, på scooter uten hjelm på hodet er maks fart 40 km, så det går ikke fort her okke som. Det som er litt spesielt her er at førerkortet hjemmefra ikke er bra nok, en må og få ett lokalt førerkort på politistasjonen, teori og oppkjøring for de som ikke har det fra før. Jeg slapp unna med  å betale NZ$ 20 (ca 80 Nok), og har nå førerkort fra Cook Islands som gir meg rett til å kjøre alt fra scooter til buss med passasjerer, som jeg jo og har hjemme.  Skal sjekke ut når jeg kommmer til NZ og henter leiebilen min der dem godtar Cook førerkortet mitt som førerkort og legitimasjon, kan jo bli spennende.


Stranda og lagunen er og ett sted som en må bruke litt tid når man er her, gode hvite sanstrender uten mye folk på her, er litt off season, så er vel derfor. Deler av lagonen byr på supre snorklemuligheter, mye fisk å se. Noen av dem litt for nærgående etter min smak, bare småfisk, men ikke vant til at fisken kommer så nær når dykker, så jeg fekter dem vekk med kamera og føtter når jeg synes dem kommer for nærme. Sterk sol, og kjenner jo det på kvelden etter noen timer i vannet og på stranda, solbrendt ja, på tross av smøring med faktor 30, mest ryggen som har fått det. Ikke så lett å nå hele ryggen på egen hånd. Lycra genser har i etterkant blitt innkjøpt for bruk ved snorklig, kajaking osv som utsetter en for mye sol, tilsvarer faktor 50+, så da skulle jeg vel være berga får jeg håpe.

Dykking, har så langt hatt meg to dykk her på Roratonga. Bor på sammme hostel med de fleste som jobber på “the dive centre”, som ligger 3 minutter unna på scooter’n, tysk drevet senter med flere tyskere i staben samt noen engelskmenn. Trivelige og gode instruktører og divemastere. Derfor ble det og dem jeg valgte å dykke med uten å sjekker ut de tre andre senterne på øya. Hadde to gode dykk, gode men ikke fantastiske. Dykk 1 gikk ut til drop-off utenfor revet, (begge dykk er på utsida av revet, innsida er for grunn), da de andre dykkerne brukte lufta si litt vel fort så tok instruktøren med meg på en tur inn i “Rutaka passage”. En “passage” er der hvor vannet til lagunen går inn og ut til havet på utsida, formet som en dal/kløft i revet, så nå vet du det. God motstrøm innover, kommer oss framover  ved å holde oss fast i bunnen og delvis gå armgang innover, så nå går lufta mi og fortere unna, Belønninga for strevet er ei skilpadde og 3-6 White-tip shark (hai) som sirkler rundt nedefor oss ved 50-60 bar igjen på tanken. Dårlig sikt, så det blir ikke noen bilder av dem, kun  en dårlig video som viser skyggen av  dem. 50-60 bar igjen, på tide å snu og komme seg tilake til båten da gjerne, og det var nok det stiligste med hele dykket, raste medstrøms ut av “passagen” i god fart, bare å styre og regulere dybden, kanongøy!  Ettersom det ikke var meningen å gå inn i passagen så er båten ankret opp ett stykke ute, så det blir litt svømming på slutten og båten entres med hele 20 bar igjen på flaska. Tror ikke jeg har hatt igjen så lite på lenge, ikke så det var noen risiko da de sist 10/20 bara forsvant mellom 10 og 5 meter under overflata, så dermed ganske så kontrollert, dog ikke anbefalelsesverdig.  Dykk 2 går inn i en annen “passage”, Papua passage. Grunnere dykk, maks 20 meter, og på nytt på armgang innover “passagen”, vel – ikke så sterk strøm nå så kan svømme litt og. Pent luftforbruk, og hele 60 bar igjen når er ferdig. Ikke glimrende sikt, men ett godt dykk fiskemessig. Flere skilpadder, ett par lionfish, en stonefish, en murene, flere puffere, en white tip shark og en del annet smått av de vanlige revfiskene. Kan ikke navnet på så mange av dem for å være ærlig.  Bunnforholden er sand og korraller, har kun harde koraller her, ikke noen soft (myke), ikke veldig mye fargefulle på utsiden av revet, inne i lagunen er det mye farger å se under snorkling. Fornøyd med dykkene, men må vel og si at Cook Islands ikke så langt er stedet å dra på dykkeferie fra Norge, lang og ikke gode nok dykk. Ser det an om jeg vil ta ett par dykk til på opphold nr 2 om, vil så absolutt dykke noen dykk på Aitutaki, som nok har omtrent samme forhld som her. Håper på å få se noen eagle rays (rokker) av god størrelse der ute, skal være mulig, noe det og skal være her på Rarotonga.

Den blå himmelen ble etter ett par dagen erstatta med overskya, og med ett par regndråper innimellom. Ikke så mye at det hjelper øya noe, som lider av tørke, og det kun irriterer meg litt. Så regnet kan godt holde seg unna ei stund til.

Fikk med meg litt lokal dans og tromming på lørdagsmarkedet, var stilig, tror det er noe av det samme en får på Island Nights, bare at da koster det noe.
Ett, eller mange, irritasjonsmomenter rundt hostellet er hanene som galer i vilden sky døgnet rundt. Har alltid trodd at de gol ved soloppgang, men det er definitivt feil, de galer som gale døgnet rundt, ikke bare her på Cooks, men de fleste stedene jeg har vært som ikke er midt i en by så galer det noen haner som gale. Begynner faktisk å venne meg litt til dem, så sover nå stort sett gjennom galinga, når får ett noen hunder i tillegg som begynner å bjeffe så går det litt mer ut over sovinga, legger på noen fugler som har talkshow på veranda rekkverket utenfor vinduet så er det slutt på sovinga. 

Hostellet er forøverig meget bra, ikke så mye folk her, så alle kjenner alle. Anna og Bill  som eier det er helt supre, og er på fornavn med alle som bor her. Ligger langt utenfor byen, men nær det som muligens er den beste stranda og snorkleplassen her, Aroa beach, og Bill tar transporten til og fra byen for fredags festen i byen for en liten betaling. På scooteren så tar det 20 minutter å kjøre inn til byen, som ikke er stor, ei gate og 600 meter lang med noen butikker å besøke. Kjøkkenet på hostellet er bra, gode gassbrennere og kjøleskap og velorganisert, så spiser stort sett alle måltidene selv på hostellet, så sparen en nå litt penger i forhold til å spise ute hver dag. Får kjøpt god og fersk fisk, for en grei penge. Smakte derfor Marlin for første gang her om dagen, mørkt kjøtt som tunfisken, godt.

Holder med skriving for denne gang, men Rarotonga og Cook Islands er en god plass å være, paradis.

Det er skynt å kjøra buss

Tror det heter noe slikt noe på Stavangersk, og håper jeg ikke er helt på bærtur når jeg tror at det betyr at det er morsomt å kjøre buss, noe positivt i hvert fall.

Når jeg nå er bosatt ute i provinsen her på Tahiti, og det er himla dyrt å leie noe slikt som en moped her så er jeg henvist til kollektivtraffikken her på øya når jeg ønsker å forflytte meg inn til byen, Papeete. Byen er ikke så veldig mye å se på, men dem har viktige ting som wifi og minibank der inne, og det er jo en forandring fra å være på hostellet å lese og å se på havet. Derfor har det blitt noen turer dit.

Nå har det seg sann at dem ikke operer med rutetider her, i hvert fall ikke som jeg har funnet ut av. Det som er bra er at dem har bussholdeplasser, men en trenger ikke bruke dem hverken når en skal på eller av bussen. Så for å komme seg inn til byen så er det bare å gå ut  på veien og stille seg opp og vente, så kommer det en buss etter hvert, så vinker en på bussen og den stopper og tar deg med. Av en eller annen grunn så har jeg aldri venta mer enn maks 10 minutter på å få en buss inn til byen, ikke noe problem, og det er faktisk billig, eller 15 kroner, greit nok.  Problemet med bussen, eller utfordringen bør jeg vel si – finner ikke problemer, bare utfordringer sies det vel innimellom på jobb -  kommer når jeg skal “hjem” fra byen. Jeg stiller meg opp på bussholdeplassen, og i byen så er det en holdeplass som er viktig å bruke, alle bruker den der faktisk, unntatt det som hopper på bussen på ett rødt lys eller noe, så nesten alle. Den første gangen  jeg tok buss var det helt greit, for da skulle jeg ikke helt “hjem” og til dykkersenteret som ligger på veien hjem går det mange busser, det var bare ikke mulig nå få noen buss videre etter dykkersenteret og jeg endte opp med å gå i 2,5 time i stedet for å få noen buss.  Tok lærdom av dette, og de to siste gangene har jeg venta på rett buss på rett bussholdeplass, men av en eller annen grunn så ser det ut til at nesten alle har slutta å gå når jeg vil hjem. Har begge gangen blitt sittende og stående på bussholdeplassen i over en time og vente, en må jo bare vente ettersom en ikke vet når bussen kommer. Ikke bare jeg som venter, lokalbefolkningen venter og med like stort tålmod som jeg. Når så mange venter på en buss som det tar lanng tid å vente på, så blir det mange folk som vil på bussen samtidig, og det sammenfatter med skoleslutt… rush rett og slett blir det da. Så på fredag så slapp sjåføren på det han hadde av sitteplasser, så var det fullt, mange kom ikke med, men jeg var av de heldige 42 som kom med. Var glad og letta for det, og at jeg ikke slapp forbi meg flere i køen enn jeg gjorde da jeg var nest sist inn på bussen. I dag var det en annen sjåfør, han hadde full buss med ca 60 passasjerer fordelt på de samme 42 setene, han satte i stedet 3 passasjerer på setet for 2, og da får en jo med mange flere folk, trangt og varmt blir det, men en kommer seg hjem. Skal vel være glad for at han gjorde det på denne måten i dag, ellers så hadde jeg muligens forsatt sitti og venta på en buss i Papeete sentrum.

Har du lest helt hit og venta på noe spennende, vel det kommer ikke noe spennende. Kan dog legge til at det har regna litt mye innimellom i dag også, men godt og varmt så derfor ikke til hinder for en kajakktur i lagunen med innlagt svømming på turen, helt nydelig rett og slett, og vel fortjent etter buss strabasene.

Tahiti – om å egentlig ikke gjøre så mye

Tahiti, hovedøya i Fransk Polenesia, er der jeg er. Bor 18,2 km fra Papetee, som er hovedstad og administrasjonsby for alle de øyene, jeg vet ikke hvor mange, som er Fransk Polenesia.

Det jeg vet er at jeg bor langt ifra byen, blandt annet på grunn av att jeg har gått ca 10 av km i sandaler i mangel av buss, det var varmt (ja, det er varm her, 25-30 grader gjennom natta, og svært høy fuktighet pga litt regn nå og da) og langt, så har ikke tenkt å gjøre det igjen, i hvert fall ikke pga at jeg ikke får noen buss.
Det gode med å bo langt fra byen er at det ikke er noe gjøre, det gode med det er at man blir tvunget til å slappe av og ikke gjøre noe annet enn å kikke ut over havet, lese en bok, høre litt musikk, snorkle litt på revet utenfor, padle litt kajakk. Vel, da gjøre man jo litt, men ikke noen hast med noe….


Når man ikke gjør noe så kikker man utover havet.

Dem snakker fransk her, ligger jo egentlig i navnet Fransk Polenesia, men det er ikke lett det når man har brukt di siste 6 ukene på å prøve å forstå spansk, så er det nå blitt fransk og en må si “vie” i stedet for “si”, “mercie” i steder for “gracias” , “no” er nå heldigvis det samme på begge språk, så det greier jeg bra.


Noe annet jeg har merket meg er at det er dyrt her, veldig dyrt, nesten så Norge er billig i forhold. Mens jeg var i Sør-Amerika rakk en 1000 lapp, den norske, for en lang stund, mens her er den borte før jeg har fått kvitteringa ut av minibanken, surt det, men  viste det vel helst på forhånd at det var dyrt her. Sikkert en grunn for at det ikke er mange back-packere her, de fleste kommer seg vekk fortest mulig, eller kommer ikke i det hele tatt. Men jeg trives med å ikke gjøre noe, fint det.



Til slutt, solfylte Tahiti kan og være noe sinnsyk regnværsfull, har regna uttrulig mye i løpet av lørdagen og søndagen men jeg er her, søndagen spesielt.

Black tip, white tip, grey og lemon

er vel det mye av Tahiti og handler om,  dykking med hai og en og annen skilpadde og mye annen småfisk som er vanlig på revene her og andre steder i verden.

Hadde mine to første dykk med hai på lørdan 21/11. På dykk 1 så var det en black tip som var oppom oss og tok en kikk, så ikke noen den satte pris på og forsvant igjen i dypet. Det hele gikk så fort at jeg rakk ikke helt å kjenne etter hvordan det var, men var vel ikke noe skummelt, var litt spent på hvordan det ville kjennes. Bilde rakk jeg nå og ta, så beviset ligger på minnebrikka. Guiden signaliserte og en hai til, men den så jeg ikke noe til , var ett fint dykk ned til 35 meter i rimelig god sikt, rundt 30 meter tenker jeg.

Dykk nr 2 så var det 2 white tip som lå på bunnen og slappa av og hvilte ut etterl nattens jakt tenker jeg, vel den ene hadde seg en liten runde før den la seg i ro igjen. Var ganske så nær dem, ca 3 meter på det nærmeste. Snudde ryggen til de her to etter litt, og fortsatte svømmeturen gjennom en nydelig korallhage, som nok hadde sett enda bedre ut med sol på overflaten, men bra var den uansett. En skillebadde kom vi og over der den lå delvis gjemt under en korall, vi skremte den nok litt opp da den tok seg en svømmetur mot overflaten. Så nok ett fint og vellykka dykk ned til 24 meter denne gangen. Kos, og begge dykkene på denne dagen må vel kunne kalles vellykka så lenge jeg på begge dykkene så hai.

Dykk 3, på søndagen 22/11 går til shark valley, lovende bare navnet. Har regna kraftig på morgenen så det lover ikke godt for sikten, samt at det blåser kraftig så vi har vel 2 meter eller mer høye bølger utenfor revet, gynger godt i hvert fall. Lander mitt i en flokk med hai,  white tip og grey shark. Kameraet svikter på zoominga, sluntra på vaskinga tydeligvis. Får nå tatt bilder på vidvinkel i hvert fall, og så nærme som mange av dem er så trenger en nesten ikke noe annet. Mye hai, som sagt, vet ikke hvor mange som vi ser i løpet av dykket, ett forsiktig anslag er 20. Steike stilig å se denne fisken omsider, er stilfull der den svømmer rundt. Får og med oss en lemmon shark på dykket, tipper den er 1.5 ganger så stor som de største av de andre, dvs 1,5-2 meter med en viss tjangs for å juge på meg noen cm, men det er nå lov i fiskehistorier. Sikten er ikke all verden, men likevel grei, ca 15 meter nede på 25 m. Kjempefornøyd med dykket, hai hai hai…. :)

Dykk 4 går på to vrak, en båt og ett fly, så dårlig sikt inne i lagunen at det er ikke noe spesielt bra dykk med en sikt på rundt 5 meter. Så mye sedimenter i vannet at alt av bilder med blits blir bare grøt, men på den annen side virker nå kamera utmerket etter en god vask av huset mellom dykka, så det er da noe. Ikke noe mer å si om dette dykket egentlig.

Svært fornøyd totalt sett, dykka med Bathys Diving, som så absolutt kan anbefales om du skulle komme på disse kanter. Bra staff, godt utstyr og gode båter. Selv om språket her er Fransk, så snakka og alle grei nok engelsk.

Rapa Nui, en god dag…

Har vært flere gode dager, men i dag så fikk jeg nå endelig dykka på denne øya med den gode sikten. Den, sikten, var nok ikke på sitt beste i dag, kun 30 meter. Greit det og. Vi dykka på Moai’n og revene rundt den. Godt dykk, svært deilig og endelig komme seg under vann igjen etter nesten 2 mnd på landjorda. Ikke så mye fiskeliv her, men litt var det nå. Mye koraller og sikten på tross av at den var bare 30 meter var jo og god egentlig. For dere som ikke dykker, vi har bare 30 m på en god og solfylt vinterdag hjemme, og da er det ikke 21 grader nede på 25 meter.   :)

Tendenser til sol da jeg var ferdig, så jeg fant ut at det var greit å leie en bil i dag igjen, og se alle Moai’ene i opphold, samt besøke “fabrikken”, der Moi’ene ble hogd ut, somn vi ikke rakk den forige dagen. Passer og på å få meg en svømmetur, en bør jo ikke ha besøkt Rapa Nui uten å ha bada. Avslutter kikkinga på Moaiene ved de 7 som vi starta med den forige dagen, en gjørmeveg ned dit, og biler kommer ikke opp igjen. Jeg prøver ikke en gang, og tar vegen vi tok ut av byen for to dager siden, den var ikke god dag. Bedre i dag, og ikke minst, jeg vet det går ann å komme fram der på tross av at det ikke ser ut som en  veg, en svært dårlig kjerreveg, men det funker utmerket og jeg er tilbake i Hang Roa på 20 minutter. Og må jo bare innrømme, at å kjøre på de elendige vegene som krever low 4x4 for å passer grøfter og “innsjøer” er ganske så digg.

Tar ut på en ny kjerreveg på kvelden sammen med Denise for å finne ei grotte eller flere, ikke lett på tross av kart. Finner den til slutt, var bare å ta til venstre 50 meter etter ei død ku. Ikke så mye å se, ei grotte er ei grotte som en eller annen sa her en kveld. Kjekk tur, og stopper for en matbit på vei tilbake til hostellet.

En god dag!

I morgen går ferden videre til Tahiti, håper på sol, men det er bare å ta det som blir servert av værgudene. Hørt at jeg bør komme meg over til Bora Bora mens jeg er der, og at den øya er vakrere enn Tahiti. Får se..

Rapa Nui

Hei lesere, om det er noen av dere, det er lov å legge igjen en kommentar her på bloggen eller under postinga på Facebook, er liksom litt ok å vite om noen leser det jeg sitter her og jobber med.  Så takk for mange hyggelige kommentarer heretter.  :))

.. eller Påskeøya som vi vel kjenner den best som hjemme har jeg nå ankommet. Fløy over på fredag den 13. sittende på seterad 13, ankom likevel trygt på Rapa Nui, hadde avtalt pick up med hostellet. På flyplassen fant jeg navnet mitt på en tavle og melde meg for den og fikk en blomsterkrans hengt rundt halsen. Litt pinlig og kanske så kult. :)
Skulle sikkert ha sagt noe om Santiago før jeg fortsett ut i Stillehavet, men det gidder jeg ikke. Gjorde ikke noe spesielt der og opplevde ikke noe spesielt der, slappa av. Hpstellet var dog alle tiders, og La Casa Roja anbefales om du skulle være på de kanter av verden.

Ute i Stillehavet, 3600 km fra fastlands Chile, så derfor teknisk sett forsatt Sør-Amerika, likevel så er det min Stillehavsoverfart som har begynt, og ett nytt kappittel av min lille ferietur.

Om det er fredag den 13. eller seterad 13 som gjør at denne ettappen ikke starter helt som ønsket vet jeg ikke. Vel, ikke noe stort og ikke noe å gjøre noe med,  bare været som minner litt for mye om Stavanger vær, overskya, regnskur og mye vind. Bare å ta det som det kommer og gjøre det beste ut av det. Værmeldinga er ikke det beste de kommende dagene. Men på den positive siden så hadde jeg godt reisefølge på flyet, som jeg ikke fant ut før jeg kom fram på hostellet. To Sveitsere, Dennise og Reko, og en spansk fyr, Toni, den siste deler jeg rom med. Svært trivelig folk alle tre, så har hengt mye med dem etter at jeg kom hit i går.

Lørdag 14/11
Planen for lørdagen var å gjøre ett dykk, og var nede på fredagen og gjorde en avtale med Orca dykkersenter. Viste seg at dykkesenteret er eid av en som må være en liten legende dykkemessig. Tipper han er i 60 åra, og han fortalte at han hadde gjort 4 ekspedisjoner med Jaque Costau, og er i Guinnes books of records som innehaver av verdens høyest liggende dykk på nesten 6000 m i ett krater. Garcia var etternavnet, fornavnet kan jeg ikke huske desverre. Høre det blåste godt i løpet av natta, så var i tvil om det ville bli tur på sjøen, og når vi kom ned, Toni og jeg, så var havna blitt stengt av marinen med forbud mot all båttraffikk ut av havna, så dermed gikk dykket for lørdagen ut. Håper på ny muighet på mandag. Vil du få greie på senere.

Brukte i stedet dagen på en gå tur opp til en utdødd vulkan, tok oss en 4-5 timer t/r, en fin tur i blåsten, regnet fikk vi heldigvis ikke før vi var nede i byen igjen.

Om du har sett filmen Rapa Nui så husker du kanskje en sermoni som gikk ut på å være den første til å fange ett nyklekka egg ute på ei øy og  bringe det helt tilbake. Uansett, sermonien fåregår på filmen og på riktig før ei god god stund sida fra denne vulkanen og ute på øyene(skjærene) utenfor.

Søndag 15/11
Leier bil for dagen sammen med Denise, Reko og Toni for å komme rundt på øya for å se statuene.
 Er nok en grå dag med regnbyger, noen av dem sinnsykt kraftige.   Får oss en punktering ute på den hullete veien langs kysten, jeg som kjører. Bare å skifte, og oppdager at reservedekket er bare halvfullt med luft, ergo ikke noe annet å gjøre enn å kjøre tilbake til byen, Hang Roa. Får nytt dekk på og fyllt opp reservehjulet, så da er det bare å legge i vei på nytt. taper nok 2 timer på dette, irriterendes. Tar en annen  vei ut av byen, grusveg, regner bøttevis med vann. Grusvei, kjører vel mer i ett elveleie enn på en vei, så 4 hjulstrekket kommer godt med her. Gøy å kjøre, krysser mindre svømmebassenger og håper at vannet ikke når inn i bilen, ikke så lett å vite hvor dypt det er. Alt vel, kommer oss rundt og får sett alle statuene vi vil se, regner på samtlige stopp vi har.



Jordens sentrum, steinen skal vistnok være magnetisk så kompasset kan være litt ulage her på øya om man har det.
  
Letter på kvelden og vi får med oss en delvis synlig solnedgang.
Flott dag på tross av mye vær.

Mandag 16/11
Dykkedag. Nei, ikke i dag heller. Avrenninga fra øya som følge av gårsdagens regn vil det ikke sann, sikt på kun 2 meter og da er det ikke noe vits.
Hva resten av mandagen vil bringe har jeg ikke noen anelse om.

En dag for farvel, og om en dagstur til Valparaiosa

Dagen eller morgenen har kommet for å si hadet til folka på den store gule. Da de fleste, muligens alle, har vært ute hele natta har det heller ikke blitt mye søvn på meg, som deler rom med dem men ikke følte for å gå ut. Planer for dagen, og ønsker ikke å ødelegge dem med en natt på byen. Har meg dog noen timer søvn mellom 00.30 og og 03.30 hvor rommet er tomt foruten meg.

Står opp med dem, og før noen av dem, som skal reise for å bli med ut og si farvel, takk for følge og god tur videre. Tenker at det ikke er noen stor greie, men kjenner det litt i øyekroken likevel når jeg sier hadet til dem. Rart å stå igjen og se “trucken” kjøre avgårde uten meg. Har vært trygt og godt å reise med dem, godt med selskap til middag og andre aktiviteter. Ny opplevelse det nesten for meg som helst har reist alene for det meste. Så takk for fine uker folkens!

4 stk av oss er igjen i Santiago nå, Dave som drar i ettermiddag og Nick og Margarita som drar i morgen kveld, og sist ut er jeg på fredag morgen. Ser og fram til å fortsett, og å fortsette alene, blir annerledes og spennende det og.

Dagens utflukt ja, Valparaiso med Nick og Margarita for en dagstur for å oppleve og se noen annet enn Santiago, som ikke er så spennende by. Sgtorby som kunne vært nesten hvorsomhelst i verden. Defor, kjekt med noe annet.

Tbane og buss til Valaraiso tar oss ca 2 timer, ikke noen planer uten å se noe annet.Rusler oss gjennom grønnsaksmarkedet og tar en trikk inn til det vi tror er sentrum.

Der tar oss opp en god og lang trapp til noen vi tror er ett boligområdet i høyden, noe det og er, bare ikke noe vakkert ett.

Gatene er stort sett tomme for folk, og husene er slitne for å si det pent. Får allerede i trappen beskjed om å være forsiktige, men vi ignorerer det helst,  vi er nå tross allt tre stykker sammen. Finner det for for godt å spørre etter veien når vi kommer ett stykke opp, og får vei beskrivelse til sentrum somer samme vei som vi har kommet og nok en advarsel om å være forsiktig. Rett etter er det nok en person som roper til oss og ber oss passe oss her oppe, vi er da allerede på vei ned igjen. Går fort og bestemt nå, og er rimelig letta da vi kommer oss ned blandt mer folk igjen. Magefølelsen sa vel og at det ikke var noe bra sted vi var kommet til,  Hadde jeg gått alene så hadde jeg nok snudd lenge før, må nå si det. Ikke noen skjedde,men en påminnelse om å lytte til magefølelsen og at det er korte grenseoppgannger mellom bra nabolag og dårlige.

Mendoza, Argentina 5/11-8/11-09

Har vel egenlig mine tre siste dager av turen med Oasis sin store gule lastebil her i Mendoza, dvs går offisielt av turen i Santiago på søndag 8/11, uoffisielt går jeg av turen onsdag 11/11 da de andre pluss nye folk forlater meg i Santiago.

Menoza, en stor by som egenlig ikke er så mye å se, er en standard moderne storby, i hvert fall etter norsk målestokk. Mendoza er mest kjent for vin, og skal være en av de større vinområdene i verden. Og vinen er det som bringer oss til Mendoza, og den smaker så absolutt godt, så finner du noen rødvin fra Mendoza på vårt kjære hjemligen vinmonopol så bør du prøve den, koster nok litt mer enn den billigste men meget drikkbare vinen jeg fikk her til den nette sum av 14 kroner.

Argentina er i tillegg til vin, fortsatt kjøtt. Koster ikke stort det heller, og en spiser seg mett på bare kjøtt på en resturant. Vi hadde vårt første resturantmåltid ute på byen kvelden vi kom hit, delte en kjøttmiddag for to og ei flaske vin med Charlie, det kom tilsammen på kroner 150,- Var  nå og litt andre saker enn kjøtt på den varmeplata vi fikk, litt blodpølse som smaker godt, litt lunger som smakte ok og det samme med hjertet, litt tarmer som smakte dritt, noe det og er en frakte kanal for, så det er kanskje ikke så rart. Må jo bare smake på det en får, uansett hva det er for noe.. Var og rikelig med kjøtt, og det var godt. så uten å smake en potet eller noen annet fra planterike så ble vi mer enn mette.

Har jo hatt noen rikholdige kjøttmåltider her, så tror at miit ønska vekttap har gått litt galt her for å være ærlig.

Fredagen ble brukt i sentrum, stort sett rusling i gågata med håp om å få brukt litt penger på shopping, men dem har siesta her fra 12/13 og til ca 17, så det er ikke lett å komme seg i noen butikk. Rekker ett par stykker, uten å finne noe å kjøpe. Siestan brukes til å spise lunsj og sitte på ett internett sted. Må komme meg tilbake til campen da jeg er på “kjøkkengruppe” for matlaging for dagen/kvelden.

Lørdagen er vindag, reiser ut til to vingårder for å se på hvordan vin blir lagd og prøvesmaking og en solid grilllunsj. Interessant å få ett innblikk i vinproduksjon. Vi besøker en liten familiegård, Cecchin, som produserer økologisk vin, god vin etter min smak. Kjøper en rød Malbec der for senere nytelse. Den andre vingården vi besøker er Finca Fichman, som er en stor produsent av vin, eller mer av en fabrikk enn den andre vi var på. God vin her og, og plukker med meg ett par flasker vin for til sammen 30 kroner derfra. Lunsjen, alt for mye kjøtt etter ett par empanadas, godt med vin til og det smaker alt for godt så fyller på alt for rikelig med mat må jeg vel innrømme, har tilogmed bittelitt salat til denne gangen.

Tenker meg egentig inn til sentrum på ettermiddagen, men blir ikke noe av, så henger på campen og skriver litt blogg i stedet, det må jo også til av og til, er bare at må finne en wifi så jeg får publisert litt blogginnslag i tillegg.

Finner nok det i Santigo - Chile, avreise dit i morgen kl 8, sen start med andre ord.

Salta, Salta Rafting og Cafayate, Argentina 29/10-3/11-09

På tide å få ned noen ord igjen, før jeg glemmer at jeg har vært i Argentina, befinner meg i dag i Cafayate.

I dag er dog en spesiell dag, 3/11 for ett år siden så satt jeg på sykehuset på Hamar sammen med søskna mine og så at mor døde fra oss, så er litt prega av det i dag, spesielt når jeg nå og skriver det ned. Takk for så mye mor!

Tilbake til Argentina. Etter grensepasseringa fra Bolivia så kjørte vi oss 1,5 time sørover før vi fant ett vakkert sted innunder fjellene for fricamping. Kjente det ville bli kjølig der, og det ble det, under 0 i løpet av natta røpa teltduken som var hvit av frost.

Kort dagsetappe ned til Salta, hvor det ikke lenger er kaldt, tvert imot svært varmt. Sovern bare under lakenposen på natta, mer enn varmt nok. Vi har to halve dager i Salta så her ett par runder for å kikke rundt i byen. Etter litt vinduskikking så bestemmer jeg meg for å kjøpe den feteste klokka jeg noen gang har sett, tror jeg. Swiss army klokke i helsvart. Lykken over nykjøpet blir dog kortvarig da den kortslutter 7 timer senere da jeg hopper i elva med den og slutter å virke. I øyeblikket så er det 4500 kroner ut av vinduet, og har ikke funnet noen urmaker enda så vet ikke om den står til å redde, håper det.

Jaaaaaaaaaaaaaaa, klokka  begynte å gå igjen etter utlufting gjennom krona som fukta kom inn.  :):):)

Salta rafting er fett, om en ser  bort i fra alle småkrypa som biter. Slipper heldig fra det selv, da flere av de andre har ankler som har hovna opp og går i ett med leggen.

Rafter på formiddagen når vi er der, og prøver elvekajakk for første gang på ettermiddagen. Raftinga er grad 3, med andre ord lett og ikke superspennende, men det er gøy. Kajakkinga er spennende, ikke nor mer enn grad 1-2, men spennede likevel å prøve seg ut i ltt strøm. Kjekt, og greier å la være å velte rundt, noe som godt er da det ikke er sikkert jeg hadde kommet meg ut, vel – hadde  vel det.

Ikke noen bilder å vise til fra hverken rafting eller kajakking, da kamera går dårlig sammen med vann, og med undervannshuset så  blir det litt vel klompete. Alle tiders dag på elva.

Cafayate, heller ikke så lang kjøredag for å komme seg hit. Vindistrikt, så det er sykkeltur rundt til forskjellige vingårder for prøvesmaking som står på dagsordren i dag. Varmt her, så det vil bli en prøvelse. 

 

Bestemte meg for å droppe vinsmakinga og i stedet sykle opp til ei elv for å få bade i elva og muligens få se noen fossefall som skal være der oppe. Har en god sykkeltur oppover, og det er oppover viser det seg når jeg skal ned igjen og oppdager at jeg ser hele byen i fra oven. Merka ikke bakken noe spesielt oppover, var bare tungt og varmt. Finner elva, og legger i vei. Litt usikker på området etter at en lokal prøver seg på å ville vise meg fossefallene, noe som ikke er interessant da det er det samme som å få seg en privat guide for en noe usikker betalling. Greier å unngå vedkommende, da han følger etter noen andre nedover igjen, så da føler jeg meg trygg på å gå videre innover. Finner etter ca 30 min  en fin liten kulp som bare innbyr til bading, så den må prøves. Godt vann, og helt skjønt å få bada litt i varmen. Ser flere tydlige turister gå forbi når jeg sitter til tørk, så bestemmer meg for å i hvert fall gå en times tid til innover. Følger stien langsmed elva innover, går på gryss og tvert og begge sider samtidig noen steder, så ikke like lett å se hva som er rett vei hele tiden. Men så lenge det er vann i elva som følges å finner en nå alltid fram. Kommer fram til det som er det første fossefallet etter ca en time, selv om jeg vel ikke vil kalle det en foss, ett vannfall på 5 meter kan ikke kalles en foss. Er dog en ny fin badekulp 20 meter nedforbi, så den må prøves. Resten av folka som og er der, med unntak av tre fortsetter videre innover. Jeg gidder ikke gå lenger da jeg begynner å bli sulten. Redningen blir da de tre som heller ikke går videre, som inviterer meg på picnic der oppe, selvsagt uten at jeg har antydet at jeg er sulten. Takker selvsagt ja. Det er to jenter fra Frankrika og ei fra Sveits, så dem blir en svært hyggelig overraskelse for dagen oppe i fjellene. Har ett godt og trivelig lite måltid, en liten siesta på ryggen før vi tar turen nedover igjen mot parkeringa hvor jeg har syklen og dem skal ta en drosje tilbake til byen.

Kort sagt, så har det vært en flott dag, annerledes enn først tenkt, svært fornøyd med dagens gang.

Har tidlig start i morgen, så best uansett å ikke ta det for hardt ut. Start senest kl 7 og kjøring hele dagen før vi finner ett sted å fricampe på veien mot Mendoza som er 120 km fra Cafayate.