Eller fra en hovedstad til en annen.
Vientiane og mitt opphold burde helst forbigås i stillhet. Bortsett fra en gåtur hjem til hotellet fra COOP, i forige blogginnlegg så oppholdt jeg meg mest på rommet, sov og dreit, leste og surfa på nettet. Fikk meg en dårlig mage når jeg kom dit rett og slett, vet ikke av hva, tilfeldig eller av en møkkamiddag som jeg bare så vidt smakte på når jeg ankom Vientiane, gatematen i Luang Prabang, vet ikke. Rennneskit hadde jeg nå uansett årsak, og kunne ikke hatt ett bedre toalett å ha det på.Vi forlot Vientiane på tirsdag 16/3 og hadde en lang dag framfor oss i bussen. Fora opp på magetabletter og med så godt som tom magesekk så dro vi i vegen 8.30. Neste stopp er “homestay” i HIn Boen, Laos. Turen går greit den, spiser litt ris og suppe på veien for å få litt krefter, samt drikker på Cola. Ankommer landsbyen i 17.30 tida etter en halvtimes båttur opp elva på B52 båter, dvs bensintanker fra B52 bombefly som har blitt droppa tomme under bombetokt mot Laos eller nord Vietnam under Vietnamkrigen, eller den Amerikanske krigen, som den kalles her nede. Annet opplegg på det her Homestay’t enn det vi hadde på Titicatasjøen. Vi sover hjemme hos en familie på en madrass på golvet under moskitonett, men det er bare så vidt vi ser de vi bor hos, samt at vi har egen kokk som lager mat til oss som er garantert ren. Ikke at jeg spiser stort uansett. Doforhold er hull i golvet type som en tømmer vann i med ei bøtte. Av lokalbefolkningen så ser vi mest til ungene. Fin kveld i landsbyen.
Onsdag 17/3 går turen over grensa til Vietnam. Grensa melllom Vietnam og Laos har rykte på seg for å være vanskelig å krysse, tror det blandt annet er pga stor avstand mellom byer her i området. Vår grensekrysning går uansett svært smertefritt, til og med enklere enn den normalt pleier å være for Intrepid sier turlederen vår Sawath. Grensa er høyt til fjells, tåke så vi ser ikke noe. I Vietnam følger vi Ho-che-min stien/veien ned fra fjellene.
Forstår fort at traffikk kulturen i Vietnam er fullstending på trynet. Traffikken kunne fortjent ett eget innlegg, kanskje det kommer senere. Det er høyrekjøring som hjemme her, men det er ikke uvanlig at litt scootere kommer mot kjøreretningen, forbikjøring kan gjøres på den sida det er plass, men fortrinnsvis på venstre sida. Biler, busser, lastebiler eller scootere i møte er ingen ingen hindring. Tut masse og blink med lysa så blir det plass til 3 i bredden. Helt hårreisende på trynet gale! 40 000 traffikkdrepte i året, ikke rart når en ser kjøringa. Vi skal heldigvis ikke kjøre så mye her, og sjåføren vår skal ha skryt for god kjøring, selv om han og har noen nære på etter norske forhold. Hva man kan pakke på en sykkel eller scooter er og utenfor alle dimmensjoner. Plasbøtter, griser, høns, 3-4 personer, tilhenger med ett par kuer etter scootern går og fint.
Etter 12 timer på veien denne dagen kommer vi fram til NInh Binh, ok hotel som vi bare skal spise middag og frokost på med søvn i mellom. Kommer meg på nett og finner ut av FACEBOOK ER BLOKKERT I VIETNAM, dvs det er mulig å komme inn noen steder og av og til via m.facebook.com. Så håper oppdateringen av bloggen går automatisk.
Torsdag 18/3 går turen videre til Halong Bay med overnatting på båt uten i Halong Bay. Fortsatt røykfylt grå himmel, noen som er synd på en slik en plass. Men har en helt fantastisk nydelig dag, blikk stille sjø, god mat (spiser normalt igjen) med god rødvin til, en tur gjennom ei overbefolka men flott grotte, en liten kajakktur etterfulgt av en svømmetur. Har en god og fin kveld i trivelig selskap.
Har vel ikke presentert følge mitt enda. Sawath er fra Campodia er turledern vår. Bernhard pensjonist på 69 år fra Queensland deler jeg rom med disse 4 ukene. Sprekeste av oss alle da han ettter fylte 60 sykla tvers over Australia, ca 4000-5500 km. Mick og Sue fra Perth, ca 52 år og er henholdsvis politi og fysioterapeut og John og Katie på ca 56 fra South Australia som er bonde og lærer. Trivlig gjeng og gode folk.
Fredag 19/3 ankommer vi Hanoi i 13 tida, sikker på at det bir ett begivenhetsrikt opphold, og vil komme tilbake til det senere.
No comments:
Post a Comment