Phnom Penh, Kambodsja

  Hadde forventa at Phnom Penh var mer travel, men relativt rolig trafikkbilde, men på den annen side så er alt rolig etter Saigon. Det som kan være med å gjøre Phnom Penh litt stressa er at det er svært mange som ønsker å selge deg noe, og som og kommer opp til deg når du sitter å spiser på en resturant. Er og en større andel enn hva en pleier å se som har mista armer og/eller bein av landminer eller muligens har fått amputert lemmer av Røde Khmer, og svært mange unger ned i 5 årsalderen som prøver å selge ett eller annet. En kan jo kjøpe noe av en eller to, en de fleste må bare avvises bestemt. Når det gjelder tiggere så er vi anbefalt og ikke gi, men ønsker man å gi, så er det best å gi til en organisasjon.  Så jeg ignorerer, ser bestemt ut og rister på hodet eller gir ett kontant NEI, ikke alltid at det er nok, men bare å gå videre og ignorere så holder det. Ikke så gøy eller lett mange ganger.

Det som gjorde mest inntrykk i Phnom Penh er helt klart besøket i P21 of dødsmarkene, men det kan du lese om her. Hadde senere på dagen ett rask gjennomgang på egen hånd på historisk museum en tur på palasset, som var utrulig flott, ganske å mer ekstragavant enn slottet vårt i Oslo.

Ellers god mat og billig drikke, positivt overraska over PP.
Hadde to netter i Phnom Penh. Hadde begge kveldene gatefest utenfor rommet. Megastort storeoanlegg og DJ, ett bord mitt i gate med litt drikke på, mens folket dansa rundt bordet til lokal musikk og litt vestlig innimellom. Andre kvelden så kikka noen av oss innom gatefesten, ble bedt opp til dans med var for feig desverre til å hive meg ut i det, irriterer meg litt. Likvel kjekt, tok ingen bilder da jeg følte at det ble for turist og innvaderende på folket som hadde det gøy, av og til så kan man prøve å oppleve uten å ta bilder.  :)

Nordover til Siem Reap er det og ett roligere traffikkbilde, ikke så mye tuting og vill forbikjøring som i Vietnam. Det som er ganske så spesielt er at det ikke er uvanlig å se folk sitte på taker på biler, busser eller lastebiler. Er det fult inne i bilen så er det altids plass på taker. Asfaltert vei, likevel mye homper så farten er ikke så høy. Husene vi passerer varierer fra flotte murhus til enkle bambushytter, og av folket som vi ser så er det åpenbart at det er mange som har svært lite, mange som må prøve å overleve på mindre enn 1 us dollar pr dag her, og det går ikke her heller særlig godt.
Har noen stopp på veien nordover, steinskulptørlandsby og på edderkoppmarkedet. En steinskilpadde blir kjøpt, og edderkopp av typen tarantaella blir smakt på, og ikke nok med det den smaker så bra at jeg kjøper ett par stykker for snaks på bussen, smaker og på en cricket/gresshoppe, som bare smaker helt greit, så det holder med smaken der.

Fin tur nordover. :)

I helvete for noen timer

Kan ikke kalles noe annet, besøket i fengsel P21 – Tuol Sleng Genocide Museum.

Bygningsmassen var en skole, men ble tatt ibruk og bygd om til fengsel og tortursenter av Røde Khmer fra 1975-1979. Det antas at mer enn 20 000 har blitt holdt fenglet og drept her eller transportert videre til en av dødsmarkene (Killing Fields) utenfor Phnom Pen. Fikk vondt i magen av å gå gjennom bygningene, se bilder av døde torturerte mennesker liggende på senger i samme rom som vi sto i, bilder av røde Khmer “soldater” og masser av bilder av fanger som har vært gjennom fengselet før de har blitt transporttert til dødsmarkene. Ligger utenfor fatteevne hvordan slik faanskap kan skje på nytt og  på nytt.

Vi gikk og ombord til vår transport til dødsmarkene, bare at vi viste med sikkerhet at det kun var ett besøk for en liten stund, ikke ett sted vi skulle drepes og begraves i en massegrav. En ting var å se massegravene og alle hodeskallene, værre var det når en kikka ned på marken og så at en sto på beinrester og restene etter klær til de drepte.

Fra 1975 til 1979, de tre årene som Pol Pot og Røde Khmer leda landet ble folketallet i Kambodsja redusert med over 3 millioner, drept og sulta i hjel.

Når Vietnam innvaderte Kambodsja i 1979 så flykta Pol Pot til grenseområdet ved Thailand og holdt seg sjult der til han døde på 90 tallet en gang, og ufattelig nok ble han fram til Vietnam trakk seg ut i –89 regna som leder av landet av FN! Forstå det den som kan, storpolitikk av våre gode venner som var redde for økt kummunistisk innflytelse i sørøst asia.

Den dag i dag så sitter det fortsatt gamle medlemmer av Røde Khmer i regjeringa og i andre maktposisjoner, så fortsatt mye faenskap å rydde opp i.

I dag så er over 50 % av befolkningen under 18 år, og litt over 50 prosent er kvinner, og de er fortsatt ett av Asias fattigste land, men med store naturressurser som ligger å venter på å bli henta opp, olje, gull, sølv, diamanter og andre verdifulle metaller.  Så det er ett land med en framtid og med masse smilende og glade mennesker ser det ut til til tross for mye fattigdom.

Ho Chi Min City/Saigon

Greier ikke å komme over traffikken og alle scooterne i Saiogon, 4, 3 millioner scootere fordelt på ca 8 millioner folk, enkelte kryss var utrolig stress å komme over. Er fasinerende, og utrolig at det går så bra med de som er på veien som det gjør. Har dog likevel sett noen ulykker, en stygg en når vi reiste fra HCMC, ei jente som lå ved siden av scootern sin, sammenkrøpet i krampetrekninger, så ille ut.
Av sightsing i Saigon så ble det med en tur på the Reunification Palace, en kjapp kikk på Notre Dam catedral og operaen. Tok på gøy en tur gjennom Ben Than marked, svært iverige selgere, som tar tak i armene mine for å stoppe meg, legger varer i hendene mine på meg og vil ikke ta imot dem når jeg rekker dem tilbake, må bare legge det fra meg. Når jeg sier nei takk så sier dem lettere frustrert “but what do you want sir?”, morsomt. Kjøper mine suvinirer ett annet sted hvor jeg får kikka i fred, betaler mer og får bedre kvalitet.

Har og en tur ut til Cu Chi Tunnels, meget interessant og se hvordan gerillaen levde og kjempa mot USA fra tunnelene sine som strekker seg milevis under bakken. Hvor dem hadde massivt med feller rundt, og inne i tunnellene, våpenfabrikker osv Gikk ned i det trangste hullet dem hadde, gjennom enn annen lav tunnel, skøt med AK 47, smakte på risbrennvin, slangevin og røtter fra trær.

Spist god mat i Saigon, drukket godt øl og noen billige drinker, hatt det godt. Spennende by, og likte den i grunnen bedre enn Hanoi, litt på grunn av at det er litt mere fortau og gå på, flere parker spredt rundt omkring, litt mer luft og noen litt stillere rom enn jeg fant i Hanoi. Ikke så positivet, men tilbudet om bom bom måtte jo komme før eller senere, og i Saigon kom det på veien hjem siste kvelden, ikke min stil, så NEI TAKK!

Saigon var siste by i Veitnam, Kampodia er neste stopp, nærmere bestemt Pnom Pen. Har likt meg Vietnam, så nok ett sted jeg ønsker meg tilbake til.

Happy Buddha

har jeg blitt kalt ved noen anledninger av noen av damene som skal selge meg en t-shirt eller dress eller noe i Hoi An, samtidig som dem tar meg på magen. Kan vel tyde på at jeg ikke har gått ned noe i Asia på tross av litt magetrøbbel og sunn asiatisk mat, dog er den god så det blir av og til litt mye kanskje, billig og.
Har vært i Hoi An tre netter og 2,5 dag, er en alle tiders by, relativt stille og rolig. Hoi An er stedet hvor alle bør handle seg dress, skjorter, kjoler, du får det billig og bra og en perfekt kopi av hva som helst du kan finne i ett blad. Men ettersom jeg har en ett år gammel dress så skal jeg ikke ha noen flere dresser, spiller ikke noen rolle om en får en dress til 600 kroner når en ikke trenger det. Hotellet vi bor på, Hoi Au, har den vennligste resepsjonstjenesten jeg noen gang her vært borti, to vakre jenter som fronter hotellet, dem er til å bli fullstendig betatt av.
Finner ut at det er dykkemuligheter i Hoi An, bonusdykk som jeg ikke hadde regna med, så selvsagt tar jeg meg en tur under vann da. Har en flott dag på sjøen og ute på Cham Island, selv om dykkinga ikke er noe å skryte av pga dårlig sikt, 2-7 meter, dog deilig å være i sjøen. God lunsj og avslapping i hengekøya i etterkant til vi reiser over til fastlandet igjen.
Dagen etter, torsdag 25/3, er dagen kommet for kokkekurs i Vietnamesisk mat, dvs en liten smekebit i alle fall. Er eneste elev og blir henta av kokkejenta litt over kl 10 på en scooter (selvsagt). Vi tar turen til markedet først for å handle råvarer og ha en gjennomgang av hvordan en finner de beste grønnsakene og beste kjøttet. Litt annen kontroll hjemme, så ikke helt nødvendig, men av og til er det nå godt å vite litt mer. Turen videre går til kjøkkenet hvor vi lager tre retter sammen, ganske så fort gjort ettersom det er bare meg. Lager faktisk tre retter på under en time, helt fantastisk. Godt blir det og, lager sursøt kyllingsuppe, vårruller med svinekjøtt og fisk i bananblad (kan byttes ut med sølvpapir), godt som sagt og furundra over hvor lita tid det tar. Se om jeg rekker ett kokkekurs når jeg kommer til Bankok igjen, har noen dager der før hjemreise.
Resten av tiden har vært brukt til litt tid ved bassenger på hotellet, en liten sykkeltur, noen gode billige måltider. (Får en treretters middag til ca 12-15 kroner, og det er god kvalitetsmat, helt utrolig.)   Shoppa litt jeg og faktisk, lommebok, t-shirt, spisepinner, litt nyttige småting, og ellers kikka rundt og sagt høflig nei takk til en regge iverige selgere av alt fra billig øl til 2 kroner til dresser til 600 kroner, ja – fikk meg og en alle tiders hårklipp og barbering til 45 kroner. Hoi An, er ett godt sted å være, og så absolutt ett av stedene jeg gjerne reiser tibake til for å være litt lenger. 
Saigon eller Ho Chi Min er neste stopp, 2 netter bare før vi stikker videre til Kambodia på søndag den 28/3.

På to hjul gjennom Hue

Ankommer Hue med tog kl 07.45, en time før tida. Kan ikke forstå hvordan det foregår, må da vel være noen som ikke har kommet med toget under veis. Sovekupe, men har ikke sovet noe spesielt godt. Enten varmt eller iskaldt, og ikke noe av det er noe særlig behagelig. Transfer til hotellet, frokost og dusj så er jeg klar for å hoppe bakpå en liten motorsykkel for resten av dagen. Relaltivt liten traffikk her ift i Hanoi, men fortsatt kjøring på kryss og tvers, men sjøføren gjør en god jobb og kjører pent og sikkert selv om han følger lokal traffikk kultur.

Turen går først til Citadellet, hvor den siste kongen/keisern av Vietnam holdt til, er å sammenligne med den forbudte by i Kina, men i mindre målestokk. Er under renovering mange av bygningene, men likefullt ett flott skue og har en god guide som fyller inn med informasjon, noe han gjør hele dagen forøvrig.

Fortsetter ut på landet for å se på en overbygd bro (Japansk bro) og få ett innblikk i hvordan ris blir behandle når den er ferdig til å høstes og videre behandles. Dette er det ei krokete dame på 79 som gjør, om hun da vet alderen sin, ikke alle som gjør det her nede. Litt støvete på veiene her ute så jeg får rusk på øye, dvs mellom linse og øye, ikke godt det. Så etter grining og blinking så må jeg etter lunsj på ett nonekloster be om en retur via hotellet så jeg får gjort noe med det. Før justert, men har venta så lenge at jeg har litt tåkesyn selv med briller eller linser, hatt det før, så det går over vet jeg. Likevel ikke bra, så må se til å ha med kontaktlinseutstyret mitt når jeg er på utflukt så jeg kan korrigere det snarest.


De andre finner jeg igjen ute ett ved the royal tumb, som jeg ikke får sett. Men men…. neste ting på planer er båttur ned Parfyme River med en stopp ved ett tempelområde. En alle tiders dag selv med rusk på øyet og mangelfull nattesøvn natta i forkant.
Kvelden blir det en liten tur ut for middag, pizza på menyen i dag, og det er det beste jeg har smakt på lenge. Godt med en avveksling fra all asiamaten. Ellers ett par drinker, så billig her at det og er en god avveksling fra øl. God natt – Hoi An i morgen.

En død mann

ligger på lit de parade i Hanoi, Ho Chi Min er navnet hans. Det sies at han var en simpel mann som ikke levde storslått og som gikk inn for å leve som ett godt eksempel for andre. Ho Chi Min er mannen som leda kommunistpartiet og Nord Vietnam i kampen mot Sør Vietnam og USA sine mange rådgivere og vant. Minnesmerke hans er derimot ikke så beskjedent, men det kan vel ikke Uncle Ho få skylda for.  Finner meg sjøl i kø sammen med mange 100 andre denne lørdagsmorgene den 20/3, og finner det litt komisk. Klart at døde skal minnes, gjerne litt ekstra for de som har gjort mye for landet sitt. Blir bare litt vel mye. Står nå i alle fall køen ut og får en god kikk på Uncle Ho der han ligger, og litt stas er det nå må jeg  innrømme. Er og å ser på Ho Chi Min museumet, og historien kan fortelles på mange måter, her er det litt vel propaganda aktig, sikkert ikke løyn, bare valget av ord som brukes hele veien. Alt i alt en god formiddag i Hanoi med Uncle Ho.

Vel, har hoppa litt nå. Vi ankom dog Hanoi på fredag den 20/3. Starte med lunsj og ett lite kurs i forhold  til å krysse gata i Hanoi. Ja, det kreves litt ekstra å krysse gata i en by som traffikregler ikke ser ut til å eksistere. Om en venter på at det skal bli ledig så kommer en aldri over gata, så en må bare gå og la scooterne i 100 tall passere rundt en, omtrent som en fiskestim, og det går bra. Er på “the water puppets show” på kvelden, og blir skyssa dit  på sykkeltaxi, en interessant opplevelse gjennom traffikken. The water puppets er faktisk en bra opplevelse, nesen en time lang, som og er nok, men det er bra. Middag etterpå for den nette sum av 30 kroner. Bra ettermiddag/kveld i Hanoi.  Sletta ved ett uhell alle bildene fra denne kvelden. :(

Tilbake til lørdagen, etter Ho Chi Min så ble det bare mange timer på hotellet med opplasting av biler og blogg før vi gikk ut til middag. Treningskjøkken for kokker og servitører som nok går til de bedre resturantene etterpå. Dyr mat ift resten av stedene vi har spist, men det smaker helt fantastisk og en får vestlig mat, noe som er godt som en avveksling, samt drinker for ca 23 kroner stykke, heller ikke å forakte. Regninger for 4 stk kommer på 2 000 000 dong, eller ca 650 kroner da med tips inkludert i det.

Søndag, siste dag i Hanoi, traffikken har blitt nesten rutine og vi går samle på tur i dag. Hanoi Hilton (fengsel) som første stopp, bygd av franskmennene i sin tid for fengsling av politiske fanger ifl opplysningene og overtatt av Vietnamesiske myndigheter som fengsel når franskmennene var jagd ut og brukt til fengsling av amerikanske piloter under den “amerikanske krigen”. Interessant, og her gode politiserte tekster på veggen om forholdene. Fangenes mot under fransk “eierskap” og hvor dårlig de ble behandla, og om hvor godt amerikanerne ble behandla under vietnam-esisk  “eierskap”. Tar turen vider til historisk museum, som er skikkelig bra med mye flott å så og interessent å lese inne i ett flott bygg. Superbillig middag over gata for historisk museum, lokal god mat i store mengder.

Tar det rolig tilbake til hotellet og går for meg selv for å ha litt tid til å kikke på det jeg har lyst til å kikke på, kjøper dog ikke noe annet enn snaks til nattens togtur til Hue. 

Avreise Hue kl 19, natttog i sovekupee. Sover så som så, men litt blir det nå.

Vientiane, Laos til Hanoi, Vietnam

Eller fra en hovedstad til en annen.

Vientiane og mitt opphold burde helst forbigås i stillhet. Bortsett fra en gåtur hjem til hotellet fra COOP, i forige blogginnlegg så oppholdt jeg meg mest på rommet, sov og dreit, leste og surfa på nettet. Fikk meg en dårlig mage når jeg kom dit rett og slett, vet ikke av hva, tilfeldig eller av en møkkamiddag som jeg bare så vidt smakte på når jeg ankom Vientiane, gatematen i Luang Prabang, vet ikke. Rennneskit hadde jeg nå uansett årsak, og kunne ikke hatt ett bedre toalett å ha det på.

Vi forlot Vientiane på tirsdag 16/3 og hadde en lang dag framfor oss i bussen. Fora opp på magetabletter og med så godt som tom magesekk så dro vi i vegen 8.30. Neste stopp er “homestay” i HIn Boen, Laos. Turen går greit den, spiser litt ris og suppe på veien for å få litt krefter, samt drikker på Cola. Ankommer landsbyen i 17.30 tida etter en halvtimes båttur opp elva på B52 båter, dvs bensintanker fra B52 bombefly som har blitt droppa tomme under bombetokt mot Laos eller nord Vietnam under Vietnamkrigen, eller den Amerikanske krigen, som den kalles her nede. Annet opplegg på det her Homestay’t enn det vi hadde på Titicatasjøen. Vi sover hjemme hos en familie på en madrass på golvet under moskitonett, men det er bare så vidt vi ser de vi bor hos, samt at vi har egen kokk som lager mat til oss som er garantert ren. Ikke at jeg spiser stort uansett. Doforhold er hull i golvet type som en tømmer vann i med ei bøtte. Av lokalbefolkningen så ser vi mest til ungene. Fin kveld i landsbyen.

Onsdag 17/3 går turen over grensa til Vietnam. Grensa melllom Vietnam og Laos har rykte på seg for å være vanskelig å krysse, tror det blandt annet er pga stor avstand mellom byer her i området. Vår grensekrysning går uansett svært smertefritt, til og med enklere enn den normalt pleier å være for Intrepid sier turlederen vår Sawath. Grensa er høyt til fjells, tåke så vi ser ikke noe. I Vietnam følger vi Ho-che-min stien/veien ned fra fjellene.
Forstår fort at traffikk kulturen i Vietnam er fullstending på trynet. Traffikken kunne fortjent ett eget innlegg, kanskje det kommer senere. Det er høyrekjøring som hjemme her, men det er ikke uvanlig at litt scootere kommer mot kjøreretningen, forbikjøring kan gjøres på den sida det er plass, men fortrinnsvis på venstre sida. Biler, busser, lastebiler eller scootere i møte er ingen ingen hindring. Tut masse og blink med lysa så blir det plass til 3 i bredden. Helt hårreisende på trynet gale!  40 000 traffikkdrepte i året, ikke rart når en ser kjøringa. Vi skal heldigvis ikke kjøre så mye her, og sjåføren vår skal ha skryt for god kjøring, selv om han og har noen nære på etter norske forhold. Hva man kan pakke på en sykkel eller scooter er og utenfor alle dimmensjoner. Plasbøtter, griser, høns, 3-4 personer, tilhenger med ett par kuer etter scootern går og fint.

Etter 12 timer på veien denne dagen kommer vi fram til NInh Binh, ok hotel som vi bare skal spise middag og frokost på med søvn i mellom. Kommer meg på nett og finner ut av FACEBOOK ER BLOKKERT I VIETNAM, dvs det er mulig å komme inn noen steder og av og til via m.facebook.com. Så håper oppdateringen av bloggen går automatisk.

Torsdag 18/3 går turen videre til Halong Bay med overnatting på båt uten i Halong Bay. Fortsatt røykfylt grå himmel, noen som er synd på en slik en plass. Men har en helt fantastisk nydelig dag, blikk stille sjø, god mat (spiser normalt igjen) med god rødvin til, en tur gjennom ei overbefolka men flott grotte, en liten kajakktur etterfulgt av en svømmetur. Har en god og fin kveld i trivelig selskap.

Har vel ikke presentert følge mitt enda. Sawath er fra Campodia er turledern vår. Bernhard  pensjonist på 69 år fra Queensland deler jeg rom med disse 4 ukene. Sprekeste av oss alle da han ettter fylte 60 sykla tvers over Australia, ca 4000-5500 km. Mick og Sue fra Perth, ca 52 år og er henholdsvis politi og fysioterapeut og John og Katie på ca 56 fra South Australia som er bonde og lærer. Trivlig gjeng og gode folk.

Fredag 19/3 ankommer vi Hanoi i 13 tida, sikker på at det bir ett begivenhetsrikt opphold, og vil komme tilbake til det senere.

Bomber fra Vietnamkrigen dreper

fortsatt i Laos.  Regner meg sjøl som ett ganske så opplyst menneske, men det her er noe jeg ikke har fått med meg, eller glemt på veien. Men Laos er altså ett av de mest bomba landene i verden. Var i dag på besøk på Cope rehabilitation centre som hjelper folk som har mista bein eller armer med protester, mange pga av bombeskader i nyere tid fra bomber og klasebomber som ligger spredd rundt i Laos.  Det var sterkt å se videoer av unger og foreldere som har mistet venner og unger på grunn av noe som de fleste av oss har glemt for lenge siden.  Ett kraftig møte med en virkelighet som en normalt ikke tenker over. 

 Laos er det landet i verden som er mest infisert av miner eller udetonerte eksplosiver (UXO). I løpet av en periode på ni år fra 1964 til 1973 når krigen raste i Indokina, slapp amerikanske bombefly mer enn to millioner tonn bomber over Lao PDR. Over 30 prosent forventes å ikke ha detonert og ligger fremdeles strødd over hele landet og begrenser tilgangen til landressurser og forhindrer utviklingen av infrastrukturen.

  Siden slutten av konflikten har lokalbefolkningen gjort seg nytte av de praktiske og økonomiske verdiene av restene etter krigen. Tomme bombehylstre er resirkulert og blant annet brukt til stolper, båter og beholdere for oppbevaring av ris. En blomstrende handel innen skrapmetall har resultert i at å samle skrapmetall har blitt en av de største inntekstkildene for befolkningen på landsbygda. Fordi det er muligheter til å skaffe økonomisk gevinst fra skrapmetall har det ledet til at folk utsetter seg selv for stadig større risiko i omgang med udetonerte eksplosiver, noen ganger med katastrofale følger.  
Norsk Folkehjelp har arbeidet i Lao PDR innen mineryddingssektoren siden 1997. Organisasjonen har bidratt med teknisk støtte til UXO Lao, som er Laos nasjonale handlingsprogram mot udetonerte eksplosiver. Programmet er finansiert av utenriksdepartementet i USA. 
Kilde for kursivtekst: http://www.folkehjelp.no/www_-_Norsk/Hvor_vi_jobber/Asia/Laos/

Luang Prabang

Ankom som kjent Luang Prabang på bursdagen min. Skitt, hele 46 år gammal, fikk meg til å tenke på at det er bare 4 år igjen til 50, grævla gammalt det. Reisefølge mitt var så kjekke at dem ordna med god middag, Laos mat, og kake med bursdagssang for meg på kvelden. Trivelig! Noa rotbløyte ble det dog ikke, hadde jeg heller ikke noe ønske om. Vi gikk hjem, og slet med å finne veien etter at vi tok en snarvei som vel ikke var så snar. Kom nå hjem til slutt.


Har totalt glemt å si noe om været, det er strålende, selv om vi bare så vidt har sett sola siden vi ankom Chiangai, ikke overskya, bare himmelen som er dekka av røyk etter diverse branner rundt omkring. Påsatt i jordbruksøyemed, så det er ett årlig fenomen. Litt kjøligere har det og vært, helt nydelig. Tenderer til å være kaldt på morgenen.

12/3 så var planen å gå til ett fossefall uten for Luang Prabang,vel, jeg hadde vel ikke så lyst til å gå når man kunne kjøre, men bestemte meg likevel til å gå sammen med de andre, får nå være måte på å være sær.  :) Men har så behov for å være i nærheten av ett toalett på morgentimene at jeg velger å bli igjen på hotellet, som forøverig her helt fantastisk nydelig, bungalower ute i hagen. Hele dogreia er pga av malariatablettene, bare litt treig i systemet så trenger noen turer for å bli ferdig med å få ut dritten rett og slett. Ble kjørt inn til fossefallene i 11 tida, flott fossefall med store og små stryk, får meg noen gode bilder der ute og har det helt flott og treffer igjen de andre der ute.
Retur til hotellet i 15.30 tida, fin internett tid. Ja får til og med gjort nok en ekstra innbetaling på billånet mitt i ren glede over å ha fått lønn igjen i dag.

Lørdag 13/3 så er det elefant dag. :) Reiser ut til elefant “campen” i 9 tida på morgenen. Første gang noensinne at jeg er så nær en elefant, eller flere elefanter. Dem har en toseter benk over ryggen mens driveren sitter framfor oss på hodet til elefanten. Stor er min overraskelse når han spør om jeg vil sitte framme på hodet. Selv om jeg ikke vil sitte på noen hest, så kan man ikke la en slik tjangse gå ifra seg. Klart jeg vil sitte framme. Ganske så strihåre elefanten, så stikker litt på lår og legger, øra  til elefante omfavner og slår meg på bein/legger. Impoonerende kult å sitte framme på dette fantastisk store dyret. Litt skummelt, spesielt når en går ned eller opp en bakke.  EN STOR OPPLEVELSE!

Resten av dagen bruker jeg til internett og opplasting av bilder på tregt opp nett, men får vel opp det meste jeg har tatt av bilder til nå. Reiser inn kl 17 for en ny massasje, og Lao massasje er annerledes enn Thaimassase, godt, men kjenner på korsryggen at jeg bør være forsiktig, tungt å snu seg fra mage og over til ryggen, dog helt fint når jeg er ferdig. Mannlig massør denne gangen, ikke så begeistra for det, men han gjør en god jobb.
 
Middag på gatemarkedet i dag også, god og billig mat og forhåpentligvis og trygg, tror det.


Søndag 14/3 flyr vi til Ventiane, gjør opp for tre amerikanske frokoster, en lunsj og noen øl, klesvask og det koster 242 000 kip, eller 262 kroner. Har og kjøpt meg litt lokal håndverk, to skjerf som jeg tenker å bruke som løper på bordet og to lekre putetrekk, bra saker. Markedet her i Luang Prabang er helt lekkert, mye fint og ikke noe stress selgere, rolig. 

Bilsyke

DSC_0148
Originally uploaded by pasto

kan noen ganger føre til noe bra, i hvert fall når det ikke er en selv som er syk. En i mitt reisefølge var så uheldig å måtte spy landsbyen til disse ungene. Lykken for oss som ikke spydde var at vi fikk ta bilder av disse ungen og flere andre i landsbyen, hell i uhell kalles vel det. De aller fleste bildene ble tatt close up med samtykk av de som ble tatt bilde av i glede av at vi viste dem bilde av dem selv etterpå, så er det bare å håpe at dem forsto det. Ikke ofte det passerer turister her oppe da de fleste tar elva nedover, så vi var vel like mye sirkus for dem som de for dem...

Laos – Huay Xai til Luang Prabang

Krysser Mekong fra Thailand til Laos og kommer rett inn i Huay Xai som er første stopp i Laos på den 9/3-10. Grensepassering med visum osv går helt problemfritt. Koster US$ 35 og ett passfoto, og det er det. Bra overnattingsted på Armid Guesthouse, med en morsom eier som viser seg å være svært bereist, vært over store deler av verden. Får oss en god middag på kvelden, og det koster nesten ikke noen ting, 40 000,- lokale kip som tilsvarer maks 40 kroner, veldig overfladisk regna. Billig billig, så det er ikke så farlig.

Var meninga at vi skulle starta båtturen vår ned elva fra Huay Xai, men det er for lite vann i elva for båten å gå opp hit, pga av tørke og på grunn av at kinesrne har demma opp elva i KIna og ikke slipper lenger nok vann. Blir derfor biltur nedover, kun 150 km, men turen er stippulert til å ta 4-6 timer på grunn av dårlige veier. Noe det og er, smale grusveier til dels humpete og en del fjelloverganger på veien. Får oss noen gode stopp på veien, blant annet i to små landsbyer som vi får tatt bilder av lokalbefolkningen med dems samtykke ved å vise dem bildet av dem selv på kamera etter at bildet er tatt. Gir ikke noen penger eller noe annet, da det kan føre til at dem ender opp som tiggere. Ikke så ofte det kommer hvite folk gjennom landsbyene her, da folk normalt tar elva. Så vi er like så mye ett sightsing objekt som de er for oss.  Vel,  noen av ungene har tydligvis blitt tatt bilde av før eller sett rap bilder i blader da dem poserer. Gøy å få noen bilder som ikke er templer.

Dagens kjøretur ender i Pakbeng, hvor vi på bursdagen min entrer båten som vi skal ned Mekong elva på til Luang Prabang. Pakbang er en lang smal by med 2000 innbyggere, noen mer velstående av turister enn andre. Selv om alle så absolutt ikke har nok her så har jeg så langt ikke sett noen tiggere her i Laos, inga utstrakt hånd etter penger. Familie og naboer tar vare på hverandre så alle får i hvert fall litt etter hva jeg  har forstått. Rolig kveld i Pakbeng og tidlig kveld. Sover min beste natt på lenge og våkner faktisk av vekkeklokka og ikke før den.

11/3 så er det båt ned Mekong elva. Lang smekker elvebåt med mannskap som har det som sitt hjem.
Framme i Luang Prabang, og har hatt en god lesedag ned over elva, god mat og god sikt. Har vært ett deilig sted å ha bursdag.

Bangkok til Chiangmai, Thailand

Er ett traffikalt kaos, spesielt med scootere og Tuk tuk’r som krysser fram og tilbake mellem kjørefeltene, ja, scooterne raser ned gjennom fortauene når traffikken på gata blir for tett. Kryssing av gatene krever mot, domdristighet og overvåkenhet, så går det nå helst bra, og har man i tillegg grønn mann så er man nesten trygg.

Varmt, og relativt høy luftfuktighet, gjør det krevende å gå rundt. Får fine saltstriper på t-shirt’n når svetta tørker inne  på shopping mall’n. Lørdagen før jeg treffer reisefølget mitt så har jeg meg en liten tur ut i nærheten av hotellet, finner ett par buddist templer og tar en rekke bilder, ikke ofte en ser den her slags bygninger. Har i etterkant sett templer i uoverskulig antall og fått greie på at det nok er rundt 3000 buddist templer i Bangkok.



Møter reisegruppa mi kl 18, og finnner ut da at vi er 6 stk’r og jeg er yngstemann i følget, og eldste er 60, alle de andre er Australiere hvor av det er 2 par Litt overraska over at det er så “gammel” gjeng som skal ut på tur med tanke på at i Sør-Amerika så var det jeg som var blandt de eldste. Hadde nesten venta det nå og. Virker som en trivelig gjeng, noe som viser seg og stemme og så langt to dager senere, så har god tro på at det her kommer til bli en god tur. Guiden er en trivelig kar fra Kampodia, første kampodier/khmer jeg her møtt så vidt jeg vet. Etter møte tar vi turen ut for middag og en liten tur rundt i party distriktet i Bkk, Khosoma road, tror jeg det heter.
Søndagen starter med en båttur på elva med etterfølgene tur til Watpoo tempel, ett helt fantastisk tempelområdet. Må bare sees. Skiller lag fra de andre for å få litt egentid, har meg lunsj på veien ned til hotellet, eneste farang på resturanten jeg fant på lørdagen, god mat og grei pris, selv om det ikke er superbillig til å være Thailand. Kulern på hotellrommet, felles dagrom for oss alle, etter at jeg er tilbake sammen med resten.
Tog til Chiangmai på kvelden, natt tog med seng. Har en god tur oppover, kan vel ikke skryte på meg at jeg sov så godt, men litt kikkiing på innsida av øya ble det nå. Låser fast lillesekken og kamera, og alt er på plass dagen derpå og.

Chiangmai, rolig tempelhopping dag med skyss fra hotellet fra tempel til tempel, begynner å få litt nok av Buddha nå, men det blir nok noen templer til før en er ferdig, allerede ett til i kveld, men da med litt chanting av munkene. Etterfulgt av middag og eventuell shopping på nattmarkedet i Chiangmai.  Ja, tok meg en ny thaimassasje time i dag, helt nydelig. Skulle vært like billig hjemme i Stavanger.

Lang busstur i morgen og over grensa til Laos.

PS: Tempelet på kvelden var flott, vel verdt ett besøk ja. Hadde den sterkeste middagen jeg noen gang har spist på nattmarkedet, rød og svett etter måltidet, likevel så var det godt. Rusler rundt på nattmarkedet og tar bilder og får en stor overraskelse når Margarita og Nick står rett framfor meg. Sa farvel til dem i Santiago i November, viste dem var i området, dvs Thailand. Kjempehyggelig, lang  oppdatering over reisinga med dem over en øl. Trivelig trivlig.

Badekar

For en luksus å komme til Bankok, eget rom med badekar i 18 etasje i nærheten av Chinatown. Ja har ikke vært der enda, har faktisk ikke vært utenfor hotellet siden jeg kom inn her i 16-17 tida. Steike, kan ikke forlate den her slags enestående luksus for først gang på 5 måneder. Ja, har nå hatt mye bra luksus før og egentlig, men enerom og badekar med ett glass 12 år gammel Glenfiddisch ballanserende på badekarkanten må bare nytes.

Joine en ny gruppetur her i morgen, nå er det bare jeg som ankommer i dag desverre, hadde ett lite håp om å treffe på noen her allerede i kveld for å legge litt plan for morgendagen. Ser fram til turen som jeg har sagt før, og satser som kjent  på godt selskap, og ikke minst så trenger jeg litt folk som kan sparke en litt reisetrøtt nordmann i baken for å komme seg rundt å sightse litt.

Bangkok, Thailand – hadde egentlig ikke noe lyst til å reise hit, og nå kommer jeg til å være her to ganger og det blir muligens en stedene jeg kommer til å tilbringe mest tid, i hvert fall av større byer. Satser på at det blir bra, er nå folk jeg kjenner som bare kommer tilbake gang etter gang til Bangkok og Thailand, så det må nå være noe med det her landet.

Rød sol fra hotellrommet, skyldes sikkert smog.  :)