Asia 2011

Just started to plan, and this is how it look like at the moment. Can sort of seams strange to plan a trip this much, but have found out that it can be nice to do it like this, easier to get around to where you wanna go when you have a limited time.

 

View Asia trip 2011 in a larger map

The way home

Full route over the trip:

View Larger Map

Got homesick. The plan was to go to Geiranger after Gjende, but I changed my mind and went home instead. Happy about the hike to Galdhøpiggen, but not for the weater. Know how it is to get to the top now, and can easiely taka another trip there some other day in better weather. It is an easy hike from Juvasshytta. The hike over Besseggen was amazing, and not as hard or scary that I expected, very very happy about it.  Since I stayed at cabins and had all my meals there it become quite expencive, tenting and making the food yourself is a cheaper option. At Galdhøpiggen is it possible to stay at a comping down in Bøverdalen or Lom, later in the summer also up by Juvasshytta. In the Gjende area is it several camping options, and also a lot of possibilitys for freecamping.

Drove back home over Valdresflya, Golsfjellet and Hardangervidda via Hardanger and back down home to Stavanger. A 9,5 hour drive with a few shorts stop on  the way. One was by the tallest waterfall in Norway, Vøringsfossen, at the top of Måbødalen.

Vøringsfossen.

Besseggen

One iconic hiking trip in the Norwegian mountains.

Got myself and my car ok down from Juvasshytta, was more tarmac than snow on the road. Had to take it easy, but no problem. Drove for 1,5 hour around to Gjendesheim, by Gjendevatnet (Gjende lake). Gjendesheim is an tourist cabin, a cheaper one than Juvasshytta, and this one too is placed in the middel of the most amazing scenery of Norway.  (Picture 1 is from Juvasshytta and picture 2 is from Gjendesheim) 

Since I got in early, too early to check into the cabin I decided to take a kayak trip on the lake. A little bit chuppy, so I stayed close to land and did not go for a long trip, but it was nice.  After check in I spend my time reading, still reading about Pol Pot, got curius about that madman when I was in Cambodia. It is a good book, about Pol Pot, but also about the near history of Cambodia and their relationship with their neigbours. Later on, a good dinner by chefs trained by Arne Brimi, famous Norwegian chef who is very traditional Norwegian in his cooking style.  Nice!  Early to bed after a beer.
(Picture, out my window 6:32)
Up at 6.30, breakfast at 7, boat across Gjendevatn at 7.45 and see 2 raindeer running up the hill away from the water, starting the hike at 8.10. 

The hike is 18 km long and the total climb in altitude is around 1000m, the normal time one use for the hike is 5- 8 hours, the hike start at 1000 m and the top is at around 1700.

(Picture, some snowy mountian)  
I cant describe the route all together, but it start going up up up, guessing for about 600 m, but nor very hard, just to keep on going. I am first on the track for a while, getting company by  a couple of young Sweeds, and we are at the same speed, they are first, then me again… and we are changing to be front for an hour or so. Not a competition, or I have one, but they dont know that.  *lol They get behind me on the way down to Besseggen, the real one, and I don’t see them anymore. 

Besseggen, the real one as I call it is very airy. Steep down to the waters 600 m on one side and up to 200 to the one on the other side. The climb to the top is hillarius, it is crazy steep and you really have to climb it, I don’t think it is possible to get it look steep enaugh on pictures, very cool. Having my lunch break almost at the top, the best view I ever have had for a coffe and sandwich break ever, it is just fantastic!!!!!!!!!!!!! It is so beatiful that it is hard to belive. But, belive it!
It keep on going up after lunsj as well, but not so far, getting on a broader mountain platau and it is easy going on rocks and some snow field, the path down to the cabin is a little bit steep, but nothing dangerous, even if I almost slide down one place, would not have been deadly, only bruses, but I stopped after 10 cm and did not hurt anything else then my pride.

I am back down at Gjendesbu after 5 h and 25 min hiking, that include lunsj, photostops and some small talk with people that I meet on the track, it is good, less than 5 hours walking on a 18 km track in though terrain.
And the Carlsberg I got for myself when I got back was very tasty. :-)

The top of Norway – 2469 m

and that mountain is called Galdhøpiggen <sorry, have no translation for that). Came up to Juvasshytta (1850 m) yesterday, as mention before. Has been very windy during the  night, not that bad in the morning. So after a good breakfast and packing a big lunch to take with me, we met outside the cabin just before 10. We are a lot of people going to the top today, agegroup from 10 to up in the 50’s. We are getting a short breifing, and getting on our harness for crossing a glacier an hour after start. Then we walk.
It is snow in the air all the time we walk, and sometimes the wind is so strong that it feels like the skin in the face is getting vipped off, and it is very cold. It is not more than –5 C, but with the wind at around 10-12 sec.meter is is hard.
I was expecting the clacier, Styggebreen (Ugly glacier), to be a bit cool, but it is complitly covered with snow and just looks like a snow field, no cracks or anything. After Styggebreen we start the serius climbing, it is steep and we are going up 200 m in about 45 minutes and in about 1,5 km length. It is hard, but not as hard as Dead Womens pass on the Inka Trail, just as steep, but shorter and a only almost half the altitude.  Good the get to (Picture;ego at the top) the top, unfortunatly it is no view at all, just clouds and snow, a bit sad when you strugggle all the way to the top. It takes us 2h 45 min to get to the top, which is normal I think. The way back down is easyier, and it take only 2 hours.
Happy with the day and can not understant why I haven’t done this before, it is not hard al all, just nice and tired when one are back down. No some beer, and a good dinner after later on.

On the road again

Stavanger to Juvasshytta (a cabin at the fothills to Galdhøpiggen,  the highest mountain in Norway, 2469 m), Norway.
Started out from Stavanger after work on Thursday June 17.th. The plan was to drive for 120 km to get a bit shorter drive on Friday. Was ok weather when I started, but it did not take long before the rain started to come down.  I am bringing a tent with me and stops at Kyrping after 2,5 h drive, but since it rains I decide to sleep in the car on the camping ground. Works fine, not sleeping heavy, but I sleep and do not have to bring a wet tent with me the next day.
Back on the road 8:15, and going tru a lot of tunnels along the fjord I follow. Having some stops here and there to take picktures for waterfalls, mountains, fjords and a mix of it all. It’s Norway, so it is all very nice :)) Just before Odda a big mose is in the road in front of me, scared from cars coming from the other direction, and scared of my car. Since it is trapped, it run straight into a mountainside without getting anyware, stressed, but find a place to get away after a few second. It is amazing, have seen moses many time before, but not like this. Most of the time they just cross the road and dissapere into the wood. Having a lunch at the side of the road on my way up Vikafjell (Vika mountain), having sun and the mountain is protecting me from the vind, very nice.
Norway has a lot of fjords as you know, and since I am going up the west coast I have to cross some of them, and it take me 3 ferrys to get up here this 2 days on the road. The crossing to the north side of Sognefjord is the last, then I follow Songefjord  east to the end of it, where Sognefjellet starts, the higest mainroad in Norway, goes up to 1450 m. Have been a bit scared to get snow here,  but it is not anything in the road, but still a lot at the side of the road and up in the higher mountains around. Juvasshytta is situated at 1800 m and something, hitting snow in the road at arund 1700 m, and that is a problem with summer tires on the care. Manage to get pretty long, but then it is stop. Calls the cabin, and they send a tractore to tow me, works out fine. Getting to the cabin at arund 1800, almost 10 hours driving today, and only 450 km, not going fast. I am not looking forward to drive back down, but it will most likely go fine. Tell you about it later. 
It is a kind of strange, I have managed to stay away from winter and snow for more than 12 mounts, and now midsummer in Norway I am in the coldest envirement you can find in Norway, lots of minus degrees and a snowstorm on the outside. 
Hope to be able to go to the top of Galdhøpiggen tomorrow, but the weather forcast is not to good, a lot of vind and also some snow. Going with a guide, so if we go it will be safe, if not tomorrow, sunday is my last change for this time.
Have had a great dinner here, expencive, but tent would not have been an option out here, so I am verry happy that I realiced that before I left home. The beer is nice too.  :)

Sirkelen er fullført

og den sirkelen har som kjent tatt meg rundt planeten vår som vi kaller jorda. Har nå vært hjemme noen uker og det er på tide å begynne å oppsummere litt over hva som jeg har opplevd. Eller, prøve å ta noen høydepunkter i hvert fall, og kanskje noen skuffelser. Tror ikke det blir så mye av det siste. Så er vel og det her innlegget bare en repitisjon av hva som jeg har skrevet før, og dermed mest for spesielt interesserte og linker til tidligere innlegg nedover, noen av dem i hvert fall. 

Jeg har hele tiden fulgt etter sola og dens ferd vestover og tok meg først til søramerika. Er glad for at jeg valgte å reise med Oasis Overland fra Lima til Santiago. Det var svært bekvemt og gjorde disse ukene i søramerika var “A great succuess”. Jeg slapp å tenke på hvordan jeg skulle komme meg til steder, hvor jeg skulle bo og vi fikk gode anbefalinger i hver by vi stoppa om hva som var bra å se. jeg hadde ett godt reisefølge på 20-22 stk fra i hovedsak England og Australia, samt Tyskland, Philepinene og Sør-Afrika. 

 De fleste var og svært ok folk som det var godt å reise med, men det var og noen få mennesker der som jeg ikke har så mye for overs for, men det var ikke noe problem så lenge vi var en så stor gruppe. Jeg tror jeg med mine 45 år var den 3. eldste, mens alderen på de fleste lå på rundt 24-27 år. Nå har ikke alder så mye å si, men den gjorde seg vel litt utslag på at jeg ikke gadd å feste så hardt som mange andre, og at jeg brukte vesentlig mer tid på å se ut vinduet på “trucken” enn noen av mine yngre reisevenner som brukte tiden på truck’n til å sove av seg bakrusen. Jeg regner egentlig ikke med å komme meg til SA en gang til, så da skal jeg nå se hva som er på utsida uansett hva som er på utsida. Jeg delte rom og telt med Charlie de fleste av nettene av denne delen av reisen, og han var en god “room-mate’’, og håper jeg var det samme. En trivelig kar som en forhåpentligvis ser igjen en dag ett eller annet sted i verden. Må nevne noen flere navn av de jeg satte pris på å dele reisen med så må sjåfør Brendan og turleder Rachel nevnes, Jelly, Joel, Martine, Bern, Caroline, Rebecca, Sarah, Katie, Nick og Margarita som ett lite utvalg, og for å ikke glemme Maike som jeg aldri traff da hun brakk foten på flere steder allerede i Eqvador.

Av steder som jeg var innom i SA så er
Inka Trail’n og Machu Pichu den absolutte høydare, homestay’n på Titicaca sjøen er en god nr 2. Kan heller ikke glemme hvordan høyden påvirka kroppen min, da i første rekke fingrene min da vi var oppe på 4900 meter mellom Arequippa og Chiway, det prikka i fingertuppene og mista følelsen i dem, eller omtrents om når en kroppsdel sovner, og jeg frøs noe inn i hampen. La Paz i Bolivia var ett lite sjokk å komme til, utrolig travele gater, gatesalgsboder over alt oppe rundt der vi  bodde, det såkalte downtown selv om det var langt oppe i byen. Var så heldig at jeg og fikk en se den nye delen av La Paz, da jeg var nede å traff  Carla fra Couch Surfing, nye LP var som å komme til ett nytt land. Nesten som å være i europa igjen.   Sølvgruvene i Potesi var spennende, ikke minst å leke med dynamitt etter at vi kom ut igjen av gruva, gruvevandringa var spennende ei stund, men så var det nok og flere med meg ville vare ut igjen. Så da kan en jo bare tenke seg hvordan det er å jobbe der inne. Salar de Uyuni var og ganske så spesielt, med de uendlige saltslettene, og jeg var hellig overbevist at det var snø, ja, viste det ikke var det, men jeg trodde det likevel. Hvitt landskap er snø, ikke sant!  :))  Argentina var først og fremst kjøtt og vin, begge deler godt, og det var og rikelig med begge deler. Høydare i Argentina var elve kajakk ved Salta Rafting og fotturen jeg hadde opp fra Cafayate langs med elva, bading i elva og en god lunsj med noen franske jenter jeg traff der oppe og som inviterte på picknick.  Det her var noen av de beste stedene gjennom søramerika, Chile og Santiago var stedet for farvell med reisefølge mitt på den her først etappen av min lille reise. Var trist å se farvell med flere av dem, og nå var jeg alene om å komme meg videre, ingen til å si når jeg skulle reise videre eller finne overnatting for meg. ALENE –HJELP,  nå ja, ikke å ille det heller. Nye utfordinger. Var nå foresten i Santiago jeg hadde min eneste litt ubehaglige opplevelse, eller rettere sagt i Valpariso. Ikke dramatisk egentlig, ble bare litt bekymra da Margarita, Nick og jeg rota oss inn i feil nabolag og fikk flere advarsler av folk som bodde der om å være forsiktig, så vi kom oss ut igjen fortest mulig før noe skjedde. 

Stillehavskrysningen min med fly, var en drøm, på tross av dårlig vær på Easter Island, relativt dårlg vær på første oppholdet mitt på Tahiti og relativet nydelig vær på Cook Islands Rarotonga og Aitutaki. 

Rapa Nui (Easter Island)

var fantastisk å komme til, og så få sett alle Moai’ene (statuene) rundt på øya etter å ha bare sett dem på bilde før, og aldri regna med at en skulle få sett dem. STORT! Regna masse mens jeg var der, synd, men det var likevel stort. Mye pga at jeg var så heldig å treffe noen supre folk, og spesielt Denise fra Sveits, på hostellet. Vi kom inn på samme fly, og tilbragte mye tid sammen, leide bil sammen og hadde oss flere måltider sammen, mange empanadas.  Hadde og den mest spennende og krevende bilkjørina jeg har har vært med på der, 4x4 på så ellendige og gjennomvåte veier at jeg sliter med å kalle det vei. Spennende og gøy, i hvert fall når greide å komme oss gjennom gjørme og strømmende “elver”, råeste bilkjøringa jeg har vært med på tror jeg. Fikk og med meg ett dykk, var ikke optimale forhold, skal kunne ha opp mot 70 m sikt på RN, jeg hadde kun 30 m, som absolutt ikke er dårlig. 

Fransk Polenesia, Tahiti, fransk språk og dyrt, sykt med regn en 2-3 av dagene. Likevel, fikk meg ett av turens mest spennende dykk der, hadde flere. Men dykket med hai i Shark Vally var særdeles spennende, mitt første virkelige haidykk. Dårlig vær og høye bølger, men under var det rimelig bra sikt og blå blå sjø. Så hai med det samme vi kom ned på ca 20 m, black tip, white tip, grey shark – mange av dem og en enslig lemmon shark. Så hai nesten hele veien gjennom dykket, aner ikke antallet, men tipper på i hvert fall en 20 stk, litt nervøs var jeg før dykket, men når en først er der nede så er det helt greit. Hai drømmen ble virkelig oppfylt på dette dykket. Ble flere hai å se senere, white tip, men ikke noen som kan måle seg med dette første, konge! Ellers så var Tahiti litt ensomt, traff ikke noen å være med der.  Likevel så koste jeg meg der jeg bodde på stranda så godt som med utsikt mot solnedgangen (mest på andre stoppen da det ikke regna) og laguna. Avslappende og vakkert.

Mellom oppholdene mine på Tahiti så var jeg 2 uker på to av Cook Islands øyer, Rarotonga og Aitutaki. Cook Island er paradis, eller i hvert fall sann som en nordboer forerstiller seg Paradis. Sol, sandstrender, palmer og turkise sjø. Reiste til denne avsidsliggende plassen pga at jeg så noen bilder i en reisebok, og viste øyeblikkelig at jeg måtte komme meg dit så langt det var mulig. Det var mulig! Gjorde liksom ikke så mye på de to ukene her, kjørte scooter rundt på øyene, dykka, snorkla, hadde en god fest, så på lokal dans og deltok selv, traff nydelige Anna fra Italia som jobba for FN på Rarotonga og som lærte med å lage god pastasaus og risotto, traff dattera til ei som hadde vært med i Tore på sporet på Aituaki og flere andre lokale. Ser ut som jeg gjorde litt likevel, men det meste i sakte tempo og ikke så mye pr dag, en skal ikke ha det travelt på Cook Islands, og det hadde heller ikke jeg, en ferie fra ferien å være her. 

New Zeeland ble kaldt etter å hatt +40 C på Tahiti på min andre stopp. Frøs og ble da også forkjøla da jeg ikke greide å omstille meg fort nok og kle på meg. Hosta og harke det meste av de 3,5 ukene jeg var på NZ. Litt nedtur det, men fikk nå likevel gjort det meste av det hadde satt meg fore, utenom å dykke – synd men sann kan det gå. Havna tilfeldigvis på rom med Sophie fra Sveits i Auckland. Vi fant ut at vi skulle samme veien, jeg hadde bil og hun trengte transport, så vi gjore en avtale om å reise sammen, men og om at vi ville skille lag om vi ikke likte hverandres selskap. Satte opp base i Pahia på hvert vært hostel og hadde dagene sammen på forskjellige aktiviteter. Var alle tiders, og vi hadde en god uke sammen. Var trist å si hade litt utenfor Rotoroa når den dagen kom. Da hadde vi utforska mye av den nordlige delen av nord øya, padla kajak, vært på delfin safari, vært på julebord på ett lokalt hotell ett eller annen sted. Godt selskap som vil bli huska. Uka sammen med Sophie var vel av det beste på NZ, men og Rotoroa og de vulkanske områdene der var stilig, kajakkpadling på juleaften i Abel Tasman og nyttårsaften i hagen til Mike på Couch surfing teller og med blandt høydarane på NZ. 3,5 uke i dette landet var ikke nok, så mye mer av naturen på NZ som skulle vært opplevd og sett. Rekker ikke alt, og selv om det er langt unna så er det ikke umulig å reise tilbake en dag. Men dog, flere andre steder jeg reiser tilbake til før NZ, og alle er litt nærmere gamlelandet. 

Litt over halvveis inn i rundreisa mi så gikk turen videre over Tasmanhavet og til Melbourne. Hadde gleda meg til å kommet til  Melbourne siden jeg reiste, og da ikke først og fremst for at det var Melbourne, men for at jeg ville treffe Silje og Ralph der. Var alle tiders det, god guiding rundt i byen – vinsmake tur utenfor byen i godt gammalt selskap. Var godt, og trengte det. Så nok en gang, tusen takk.  Melbourne ga meg og den mest negative opplevelsen når det gjelder overnatting, bare kanon uheldig med de andre på rommet der. Trøstepremie, kjøpte meg nytt speilrefleks kamera etter at jeg hadde tilbragt dagen med vinsmaking, ikke helt gunstig ift dømmekraft kanskje, men det var ett godt kamera.

Great Ocean Road

var en fin avstikker før turen gikk over til vestkysten og fikk omsider sett koala i vill tilstand. WA var varm, noe av det varmeste jeg har opplevd rett og slett. Svært fornøye med de 4 ukene jeg hadde i WA, kjørte langt og fikk en opplevelse av hvordan den Australske ødemarka er. Prøvde å få meg litt overnatting via CS, men folk er så treig til å svare at jeg gav det opp etter ei lita stund. De beste opplevelsene fra WA er dykkinga på Navy Pier i Exmounth, en dag ut av Exmouth sammen med Maraijke fra Nederland, diverse roadhouses i ødemarka for mat og bensinfylling, kengeruer i fleng – levende, en hele uke på samme sted i Dunsborugh med noen trivlige folk på hostellet, super dykking i Albany. Fornøyd med ukene i Australia, men det er nå liksomt litt trygt og greit å være i Australia, og etter 2 mnd i NZ og Oz så så jeg fram til å reise videre til Asia hvor alt er nytt for meg.

Fikk en myk start på Asia i Singapore, alle snakka engelsk og skiltene var på engelsk. Likte Singapore som by, kunne godt hatt ett par dager til deg. Uansett, fikk nå tid til en Singapore sling på berømte og ekslusive Raffels, var kult det, og drinken var nå god den.  

Borneo, den Malaysiske delen, var første stopp av det mer asiatiske delen av Asia.  Hadde noen spurt meg hva det første jeg tenker på om Borneo så hadde jeg av en eller anne grunn svart hodejegere, og neste ville vært god dykking og jungel.  Og det var vel det jeg fikk ut av Borneo, vel hodejegerne uteble og så heller ikke noen krympa hoder. Borneo ble først og fremst ett sted for nydelig dykking, med mange gode dykk i godt selskap av Santi som lokal guide og Divemaster. Philipinsk jente, fantastisk god DM. Hadde og gleden av å treffe to trivelige nordmenn, far og sønn fra verdens ende – Tjøme – Erik og Sverre, og to svært trivlige svensker fra sørsverige, Linda og Karl-Magnus. Disse 4 var godt selskap på land og gode buddier i vannet og var med å gjorde oppholde på Borneo og Singamata til supre 9 dager. Den philipinske staben på Singamata var og en god gjeng som det var godt å ha som stab der en hadde bosatt seg for en stund. Kinsere uten noen form for køkultuer ved matbordet var og en i etterkant morsom og interessant opplevelse. Singamata og folket jeg møtte der og dykkeopplevelsen er så absolutt en av de bedre minnenen blandt mange.  Jungel finnes det og på Borneo, selv om svært store områder av øya har blitt gjort om til palmeolje plantasjer. Fant sammen med Uncle Tan veien inn i jungelen på Borneo, ja, var også her i selskap med Linda og Karl-Magnus. Hadde 3 interessante dager i jungelen, fikk sett mange dyr som jeg før bare har sett i dyrehave, samt en fikk hørt mange dyr. Var skikkelig kult, så selv om det var primitivt og varmt, skulle  helst hatt med meg mer jungel. En annen gang håper jeg. 

Fra Borneo gikk turen via Kuala Lumpur og til Bangkok, hvor jeg som kjent slutta meg til en organisert tur igjen, denne gang med Intrapid Travel. Bangkok til Bankok gjennom Laos, Veitnam og Campodia på 4 uker. Var spent, og gleda meg til denne turen. Til min overraskelse så var jeg yngste mann i reisefølge denne gangen, om vi ikke regner med turlederen Sawath, i gruppa mi så var vi 5 Australiere og meg. Asia var flott, likte spesielt Laos og Vietnam på denne runda, ja Cambodia og, dette er alle land jeg ønsker meg tilbake til. 

Høydepunkter på disse 4 ukene var elefantriding i Luang Prabang, og bursdag på Mekong elva i Laos, og kake på kvelden på en resturant i Luang Prabang.  Halang Bay, Hoi An og møte med traffikk kaoset i Hanoi og
Saigon, masser av  nydelige damer

i  tradisjonelle klesdrakter i Laos og Vietnam, vennlige med til tider pågående selgere i gatebodene og på markedene, gøy og av og til litt slitsomt. Cambodia med templene i Sieam Reap med Ankor Wat som ett av de beste, dødsmarkene etter Pol Pot sitt styre, eller miss-styre om noe heter det.  Var  underveis og i ettertid svært glad for at jeg valgte å reise organisert, fikk sett mye meg enn jeg hadde greid på egenhånd, hadde det lettvint ift transport og “bolig”, hadde ett svært godt reisefølge. så på tross av at jeg egentlig er litt imot organsierte turer så regner jeg med at jeg vil reise på tilsvarende måte igjen senere.  Thailand, eller Bangkok, som var der jeg avslutta rundturen min var og kjekk, på grunn av rødskjortenes demonstrasjoner så begrensa jeg meg litt i forhold til å traske rundt, og det eksploderte vel nærmest etter at jeg var hjemme igjen med mange

 drepte og skadde, brenning av shoppingsentere mm. Jeg var bekymra for at dette kunne skje mens jeg var der så jeg fikk meg ett par kokkekurs dager i næområdet, helt kanon og har i ettertid spist masser av hjemmelagd thaimat, godt og lettvint.

Har i skrivende stund vært hjemme ett par måneder, og  det kjennes ut som en evighet siden jeg var ute på tur. Har planer om nye reiser, men ikke noe fastsatt enda foruten en liten Norgesrunde på en 6-7 dager nå i juni, målet for turen er å komme til topps på Galdhøpiggen og om knærne og været holder til en dag til så skal også Besseggen gåes. Utenlands så er det masse som jeg har lyst til, tilbake til Vietnam og Malaysia (Singamata), til Petra i Jordan, Pyramidene i Egypt, Cuba, Kilmanjaro og Zanzibar bare for å nevne noe. Hva det blir, for framtiden vise. :))

Tallenes tale.. eller noe slikt

Da er jeg hjemme igjen. Jeg har kommet meg jorda rund på 188 dager, og har reist ett sted mellom 65 000 - 70 000 km, til lands og til vanns og i lufta med ;) (Mest i lufta så klart.)

Har vært i 16 land, hvorav 13 av dem var nye for meg.

Har som lista opp under hatt 23 flyvninger, og har vært på 26 forskjelliga flyplasser og hvor mange timer jeg har tilbragt på fly og flyplasser vet jeg ikke, men det dreier seg om noen døgn til sammen. Likevel ikke gale ift hvor langt jeg har reist. Sitter ikke igjen med ett inntrykk av at jeg har brukt mye tid på å fly.

1. Stavanger-Oslo
2. Oslo-London
3. London-Madrid
4. Madrid- Lima
5. Nazca line flight
6. Santago-Rapa Nui
7. Rapa Nui-Tahiti
8. Tahiti-Rarotonga (CI)
9. Rarotonga-Aitutaki
10. Aitutaki-Rarotonga
11. Rarotonga-Tahiti
12. Tahiti-Auckland
13. Christchurch-Sydney
14. Sydney-Melbourne
15. Melbourne-Perth
16. Perth – Singapore
17. Singapore – Tawao
18. Kota Kinabalu – Kuala Lumpur
19. Kuala Lumpur – Bankok
20. Luang Prabang – Vientiane
21. Da Nang – Ho Chi Min/Saigon
22. Bangkok – London
23. London - Stavanger

Leiebiler:

2 på Rapa Nui

2 på New Zealand

2 i Australia

og 3 scootere på Cook Islands

Disse transportmidlene har frakta meg ca 10 000 km på de forskjellige plassene.

Økonomi:

Det har og kosta ett par kroner å være borte så lenge, helt hvor mye vet jeg ikke, og har heller ikke tenkt å finne det ut, men ett sted mellom 200 000 og 220 000 vil jeg tro, og tapt brutto arbeidsinntekt har vært ca 130 000, så det koster litt å ta seg en liten ferietur. MEN, det har vært verdt hver eneste krone og mere til.

Shopping:

2 klokker, 1 speilreflekskamera, 2 shortser, 1 zip off bukse, 7 t-shirt, 3 duker, 1 stein skillepadde, 8 ! putetrekk, 2 skjerf, 2 luer, 1 par ull votter, 3 par solbriller, 1 harddisk, 1 makroforsats, 1 blitz med arm til undervannsfotografering, 1 goretex regnjakke og helt sikkert noe mer som jeg har glemt.

Har spist og drukket alt for godt på turen, noe som og har resultert i at jeg har lagt på meg 5 kg :-( siden jeg dro, så “happy budha” kommentarene i Vietnam var helt på sin plass.

På vei hjem

og jeg ser fram til det, samtiding så kjennes det faktisk litt rart ut. Har jeg liksom vært borte ett halvt år allerede? Ja, kalenderen sier så.  Kommer til å bli ett steinsjokk å vende tilbake til normal livet.

Ja, sitter altså i Bangkok, mitt andre      besøk i byen og landet jeg ikke hadde noe spesielt lyst til å reise til, men jeg måtte. Og det har vært bra, selv om jeg bare har vært i Bangkok og i Chiangmay. Har ikke gjort så veldig mye sightsing nå på mitt andre besøk i byen, mye pga av rødskjortenes massive demonstrasjoner rundt om i byen, har ikke kjentes helt trygt, selv om det meste har forløpt rolig med unntak av litt skyting av granater mot offentlige bygninger og militæret.

Har som jeg skrev i forrige innlegg hatt to dager med kursing i å lage Thai mat, noe som har vært svært ok, så er det bare å prøve det ut hjemme. Bonus i går, tirsdag, var at jeg fikk meg en kveld på Kao San Road med ei kjekk 

jente/dame fra India som jeg traff på “skola”. Kryssa gjennom en av rødskjorte leierene på veien, så svært så velorganisert ut. Gikk gjennom kina town på veien og ville ta en taxi opp til Kao San, men den kunne ikke ta oss dit, så da ble det tuk tuk. Gikk så det suste. Seine natta og noen drinker og mye dansing på ett par av klubbene/barene der  oppe. Bare så synd at jeg bare tror jeg vet fornavnet på dama og ikke har noen som helst anelse ift å finne henne igjen, og ettersom det finnes noen millioner folk i India så er tjangsen helt på negativt promilleniva, men kjekk kveld og om hun, Mon (som jeg kaller henne) så kan hun google meg opp, da hun har navnet mitt.  Som sagt, kjekk kveld, så får bare ha det i minne, og ikke minst en god avslutning på en god reise. Faktisk første gangen jeg har vært ute på club siden jeg dro, så var kanskje på tide da. :) I alle fall var det siste tjangs.

Straks på vei til flyplassen…

Snakkes:)

Bangkok matkurs (Cookingclass)

Som å være tilbake på ungsomsskolen i selvvalgt skolekjøkken, var eneste gutt da og eneste mann nå. Kokken er riktignok mann, men så feminin at jeg må se to ganger for å være sikker.  Men han er morsom å være  på kurs med Lois fra Silom Road cooking school. Vi lager 5 retter i fellesskap, 10 elever, og det smaker skamgodt.


Vi lager 

Tom Yum Koong,

Green curry,

chicken salad,

Pad thai

og får en ferdig lagd dessert med søtpotet i kokkosnøtt melk,
er skamgodt, og blir bare så alt for mett. Kjekt, og traff litt trivelige folk der i tellegg, så det var fint og sosialt.
Har og ett kurs i morgen, med nye retter å lage. Aner ikke om får tak i alle rådvarene hjemme, det vil nå vise seg. 

Bangkok i urolige tider

Tilbake i Bangkok, og ikke bare glad for det. Grunnen synes på kartet her, som viser forskjellige steder i Bangkok som en bør unngå. Så bare å ta det mer ro, følge med på nyheter. Selv så bor jeg godt på ett hotell, Centre Point Silom Hotell mellom Bang Rak og Khlong San.  Eneste plan for Bankok oppholdet mitt er to halve dager på kokkekurs i laging av thailandsk mat. Så får nyhetene og hva som skjer her bestemme resten. Fly hjem på torsdag 8/4 kl 00.20 med ankomst Stavanger flyplass Sola kl. 14.55.  :)))

View Bangkok Dangerous - Red Shirts Rally March 2010 in a larger map

Siem Reap, Kambodsja

Seim Reap er først og fremst tempelhopping, og da med Angkor Vat som det mest kjente så klart. Vi gjør ca 10 templer på 1,5 dag, og det er nok. Har vel ikke før på turen vært så glad for å ha guide og buss for å komme rundt. Jeg hadde sikkert gjort det her på egen hånd om jeg hadde vært på solo tur, og det hadde ikke vært bra. For mye å se rett og slett, så det hadde vært vanskelig å sett det beste, samt at en ikke hadde fått med seg historien om de forskjellige templene. 1,5 harde dager i varmen, og oppe og ut på tur kl 04 for å få soloppgang i Angkor Vat, som ikke er suveren for disig himmel  til at det blir skikkelig bra. MEN, skikkelig imponerende!
Ja, og vi går i fotspora til Lara Croft i Tumbraider i dette tempelet, Tah Prohm.

Siem Reap er den mest besøkte turistbyen i Kambodsja, med rundt 1 million turister i året, så det vil si at den er meget godt utbygd ift turisme med hoteller og resturanter. Fin by, liker den. Har ett noen gode måltider, med slange på menyen den ene dagen, ser ut som kylling men er litt seigere å spise, likevel godt. Overværer og ett danseopptreden med tradisjonell dans en kveld, ganske så stilig, litt enerverende musikk, men kan fint leve med den når jentene på scena er så flotte. Er og ett alle tiders nattmarked i byen med mye bra saker til salgs. Ender  opp med noen flere putetrekk, en duk og noen skjerf. Pruter sikkert ikke nok, men får nå en grei pris og en trivelig handel, så det er greit.  Har og noen massasje besøk, en tradisjonell full kropp, en fotmasasje og en fiske”masasje” for føttene, dvs 1,5 – men fisken biter hull på ett par utslett den andre gangen så jeg må avbryte da jeg begynner å blø, får en skuldermasasasje som erstatning.

Flot by og henge rundt i når en ikke er ute blandt templene, godt uteliv og bra shopping. Det eneste jeg ikke liker er at litt for mange vil selge meg sine søstre og døtre,”happy ending eller bom bom”  dvs tilbud om sexkjøp, selvsagt fortsatt nei takk til det. Ser dog mange nok stygge hvite med unge vakre lokale jenter rundt omkring, og antar at disse jentene er på jobb desverre, ja – kanksje ikke alle, håper nå ikke det. Har svømmebasseng på hotellet, kanske godt å slappe av litt i bassenget etter en svett dag uten.

Etter tre netter går turen tilbake til Bangkok, og vi er tilbake til utganspunktet. 29 dager sammen, og det har vært svært fine dager og svært godt selskap, er svært glad for at jeg valgte denne turen, har fått sett mye mer enn jeg hadde greid på egen hånd, og jeg har ikke vært alene om det.

Mickael, Sue, Kathy, John, Bernard, Savath og meg ett sted i Laos.