og den sirkelen har som kjent tatt meg rundt planeten vår som vi kaller jorda. Har nå vært hjemme noen uker og det er på tide å begynne å oppsummere litt over hva som jeg har opplevd. Eller, prøve å ta noen høydepunkter i hvert fall, og kanskje noen skuffelser. Tror ikke det blir så mye av det siste. Så er vel og det her innlegget bare en repitisjon av hva som jeg har skrevet før, og dermed mest for spesielt interesserte og linker til tidligere innlegg nedover, noen av dem i hvert fall.
Jeg har hele tiden fulgt etter sola og dens ferd vestover og tok meg først til søramerika. Er glad for at jeg valgte å reise med Oasis Overland fra Lima til Santiago. Det var svært bekvemt og gjorde disse ukene i søramerika var “A great succuess”. Jeg slapp å tenke på hvordan jeg skulle komme meg til steder, hvor jeg skulle bo og vi fikk gode anbefalinger i hver by vi stoppa om hva som var bra å se. jeg hadde ett godt reisefølge på 20-22 stk fra i hovedsak England og Australia, samt Tyskland, Philepinene og Sør-Afrika.
De fleste var og svært ok folk som det var godt å reise med, men det var og noen få mennesker der som jeg ikke har så mye for overs for, men det var ikke noe problem så lenge vi var en så stor gruppe. Jeg tror jeg med mine 45 år var den 3. eldste, mens alderen på de fleste lå på rundt 24-27 år. Nå har ikke alder så mye å si, men den gjorde seg vel litt utslag på at jeg ikke gadd å feste så hardt som mange andre, og at jeg brukte vesentlig mer tid på å se ut vinduet på “trucken” enn noen av mine yngre reisevenner som brukte tiden på truck’n til å sove av seg bakrusen. Jeg regner egentlig ikke med å komme meg til SA en gang til, så da skal jeg nå se hva som er på utsida uansett hva som er på utsida. Jeg delte rom og telt med Charlie de fleste av nettene av denne delen av reisen, og han var en god “room-mate’’, og håper jeg var det samme. En trivelig kar som en forhåpentligvis ser igjen en dag ett eller annet sted i verden. Må nevne noen flere navn av de jeg satte pris på å dele reisen med så må sjåfør Brendan og turleder Rachel nevnes, Jelly, Joel, Martine, Bern, Caroline, Rebecca, Sarah, Katie, Nick og Margarita som ett lite utvalg, og for å ikke glemme Maike som jeg aldri traff da hun brakk foten på flere steder allerede i Eqvador.
Av steder som jeg var innom i SA så er Inka Trail’n og Machu Pichu den absolutte høydare, homestay’n på Titicaca sjøen er en god nr 2. Kan heller ikke glemme hvordan høyden påvirka kroppen min, da i første rekke fingrene min da vi var oppe på 4900 meter mellom Arequippa og Chiway, det prikka i fingertuppene og mista følelsen i dem, eller omtrents om når en kroppsdel sovner, og jeg frøs noe inn i hampen. La Paz i Bolivia var ett lite sjokk å komme til, utrolig travele gater, gatesalgsboder over alt oppe rundt der vi bodde, det såkalte downtown selv om det var langt oppe i byen. Var så heldig at jeg og fikk en se den nye delen av La Paz, da jeg var nede å traff Carla fra Couch Surfing, nye LP var som å komme til ett nytt land. Nesten som å være i europa igjen. Sølvgruvene i Potesi var spennende, ikke minst å leke med dynamitt etter at vi kom ut igjen av gruva, gruvevandringa var spennende ei stund, men så var det nok og flere med meg ville vare ut igjen. Så da kan en jo bare tenke seg hvordan det er å jobbe der inne. Salar de Uyuni var og ganske så spesielt, med de uendlige saltslettene, og jeg var hellig overbevist at det var snø, ja, viste det ikke var det, men jeg trodde det likevel. Hvitt landskap er snø, ikke sant! :)) Argentina var først og fremst kjøtt og vin, begge deler godt, og det var og rikelig med begge deler. Høydare i Argentina var elve kajakk ved Salta Rafting og fotturen jeg hadde opp fra Cafayate langs med elva, bading i elva og en god lunsj med noen franske jenter jeg traff der oppe og som inviterte på picknick. Det her var noen av de beste stedene gjennom søramerika, Chile og Santiago var stedet for farvell med reisefølge mitt på den her først etappen av min lille reise. Var trist å se farvell med flere av dem, og nå var jeg alene om å komme meg videre, ingen til å si når jeg skulle reise videre eller finne overnatting for meg. ALENE –HJELP, nå ja, ikke å ille det heller. Nye utfordinger. Var nå foresten i Santiago jeg hadde min eneste litt ubehaglige opplevelse, eller rettere sagt i Valpariso. Ikke dramatisk egentlig, ble bare litt bekymra da Margarita, Nick og jeg rota oss inn i feil nabolag og fikk flere advarsler av folk som bodde der om å være forsiktig, så vi kom oss ut igjen fortest mulig før noe skjedde.
Stillehavskrysningen min med fly, var en drøm, på tross av dårlig vær på Easter Island, relativt dårlg vær på første oppholdet mitt på Tahiti og relativet nydelig vær på Cook Islands Rarotonga og Aitutaki.
var fantastisk å komme til, og så få sett alle Moai’ene (statuene) rundt på øya etter å ha bare sett dem på bilde før, og aldri regna med at en skulle få sett dem. STORT! Regna masse mens jeg var der, synd, men det var likevel stort. Mye pga at jeg var så heldig å treffe noen supre folk, og spesielt Denise fra Sveits, på hostellet. Vi kom inn på samme fly, og tilbragte mye tid sammen, leide bil sammen og hadde oss flere måltider sammen, mange empanadas. Hadde og den mest spennende og krevende bilkjørina jeg har har vært med på der, 4x4 på så ellendige og gjennomvåte veier at jeg sliter med å kalle det vei. Spennende og gøy, i hvert fall når greide å komme oss gjennom gjørme og strømmende “elver”, råeste bilkjøringa jeg har vært med på tror jeg. Fikk og med meg ett dykk, var ikke optimale forhold, skal kunne ha opp mot 70 m sikt på RN, jeg hadde kun 30 m, som absolutt ikke er dårlig. 
Fransk Polenesia, Tahiti, fransk språk og dyrt, sykt med regn en 2-3 av dagene. Likevel, fikk meg ett av turens mest spennende dykk der, hadde flere. Men dykket med hai i Shark Vally var særdeles spennende, mitt første virkelige haidykk. Dårlig vær og høye bølger, men under var det rimelig bra sikt og blå blå sjø. Så hai med det samme vi kom ned på ca 20 m, black tip, white tip, grey shark – mange av dem og en enslig lemmon shark. Så hai nesten hele veien gjennom dykket, aner ikke antallet, men tipper på i hvert fall en 20 stk, litt nervøs var jeg før dykket, men når en først er der nede så er det helt greit. Hai drømmen ble virkelig oppfylt på dette dykket. Ble flere hai å se senere, white tip, men ikke noen som kan måle seg med dette første, konge! Ellers så var Tahiti litt ensomt, traff ikke noen å være med der. Likevel så koste jeg meg der jeg bodde på stranda så godt som med utsikt mot solnedgangen (mest på andre stoppen da det ikke regna) og laguna. Avslappende og vakkert.
Mellom oppholdene mine på Tahiti så var jeg 2 uker på to av Cook Islands øyer, Rarotonga og Aitutaki. Cook Island er paradis, eller i hvert fall sann som en nordboer forerstiller seg Paradis. Sol, sandstrender, palmer og turkise sjø. Reiste til denne avsidsliggende plassen pga at jeg så noen bilder i en reisebok, og viste øyeblikkelig at jeg måtte komme meg dit så langt det var mulig. Det var mulig! Gjorde liksom ikke så mye på de to ukene her, kjørte scooter rundt på øyene, dykka, snorkla, hadde en god fest, så på lokal dans og deltok selv, traff nydelige Anna fra Italia som jobba for FN på Rarotonga og som lærte med å lage god pastasaus og risotto, traff dattera til ei som hadde vært med i Tore på sporet på Aituaki og flere andre lokale. Ser ut som jeg gjorde litt likevel, men det meste i sakte tempo og ikke så mye pr dag, en skal ikke ha det travelt på Cook Islands, og det hadde heller ikke jeg, en ferie fra ferien å være her. 
New Zeeland ble kaldt etter å hatt +40 C på Tahiti på min andre stopp. Frøs og ble da også forkjøla da jeg ikke greide å omstille meg fort nok og kle på meg. Hosta og harke det meste av de 3,5 ukene jeg var på NZ. Litt nedtur det, men fikk nå likevel gjort det meste av det hadde satt meg fore, utenom å dykke – synd men sann kan det gå. Havna tilfeldigvis på rom med Sophie fra Sveits i Auckland. Vi fant ut at vi skulle samme veien, jeg hadde bil og hun trengte transport, så vi gjore en avtale om å reise sammen, men og om at vi ville skille lag om vi ikke likte hverandres selskap. Satte opp base i Pahia på hvert vært hostel og hadde dagene sammen på forskjellige aktiviteter. Var alle tiders, og vi hadde en god uke sammen. Var trist å si hade litt utenfor Rotoroa når den dagen kom. Da hadde vi utforska mye av den nordlige delen av nord øya, padla kajak, vært på delfin safari, vært på julebord på ett lokalt hotell ett eller annen sted. Godt selskap som vil bli huska. Uka sammen med Sophie var vel av det beste på NZ, men og Rotoroa og de vulkanske områdene der var stilig, kajakkpadling på juleaften i Abel Tasman og nyttårsaften i hagen til Mike på Couch surfing teller og med blandt høydarane på NZ. 3,5 uke i dette landet var ikke nok, så mye mer av naturen på NZ som skulle vært opplevd og sett. Rekker ikke alt, og selv om det er langt unna så er det ikke umulig å reise tilbake en dag. Men dog, flere andre steder jeg reiser tilbake til før NZ, og alle er litt nærmere gamlelandet. 
Litt over halvveis inn i rundreisa mi så gikk turen videre over Tasmanhavet og til Melbourne. Hadde gleda meg til å kommet til Melbourne siden jeg reiste, og da ikke først og fremst for at det var Melbourne, men for at jeg ville treffe Silje og Ralph der. Var alle tiders det, god guiding rundt i byen – vinsmake tur utenfor byen i godt gammalt selskap. Var godt, og trengte det. Så nok en gang, tusen takk. Melbourne ga meg og den mest negative opplevelsen når det gjelder overnatting, bare kanon uheldig med de andre på rommet der. Trøstepremie, kjøpte meg nytt speilrefleks kamera etter at jeg hadde tilbragt dagen med vinsmaking, ikke helt gunstig ift dømmekraft kanskje, men det var ett godt kamera. 
var en fin avstikker før turen gikk over til vestkysten og fikk omsider sett koala i vill tilstand. WA var varm, noe av det varmeste jeg har opplevd rett og slett. Svært fornøye med de 4 ukene jeg hadde i WA, kjørte langt og fikk en opplevelse av hvordan den Australske ødemarka er. Prøvde å få meg litt overnatting via CS, men folk er så treig til å svare at jeg gav det opp etter ei lita stund. De beste opplevelsene fra WA er dykkinga på Navy Pier i Exmounth, en dag ut av Exmouth sammen med Maraijke fra Nederland, diverse roadhouses i ødemarka for mat og bensinfylling, kengeruer i fleng – levende, en hele uke på samme sted i Dunsborugh med noen trivlige folk på hostellet, super dykking i Albany. Fornøyd med ukene i Australia, men det er nå liksomt litt trygt og greit å være i Australia, og etter 2 mnd i NZ og Oz så så jeg fram til å reise videre til Asia hvor alt er nytt for meg. 
Fikk en myk start på Asia i Singapore, alle snakka engelsk og skiltene var på engelsk. Likte Singapore som by, kunne godt hatt ett par dager til deg. Uansett, fikk nå tid til en Singapore sling på berømte og ekslusive Raffels, var kult det, og drinken var nå god den. 
Borneo, den Malaysiske delen, var første stopp av det mer asiatiske delen av Asia. Hadde noen spurt meg hva det første jeg tenker på om Borneo så hadde jeg av en eller anne grunn svart hodejegere, og neste ville vært god dykking og jungel. Og det var vel det jeg fikk ut av Borneo, vel hodejegerne uteble og så heller ikke noen krympa hoder. Borneo ble først og fremst ett sted for nydelig dykking, med mange gode dykk i godt selskap av Santi som lokal guide og Divemaster. Philipinsk jente, fantastisk god DM. Hadde og gleden av å treffe to trivelige nordmenn, far og sønn fra verdens ende – Tjøme – Erik og Sverre, og to svært trivlige svensker fra sørsverige, Linda og Karl-Magnus. Disse 4 var godt selskap på land og gode buddier i vannet og var med å gjorde oppholde på Borneo og Singamata til supre 9 dager. Den philipinske staben på Singamata var og en god gjeng som det var godt å ha som stab der en hadde bosatt seg for en stund. Kinsere uten noen form for køkultuer ved matbordet var og en i etterkant morsom og interessant opplevelse. Singamata og folket jeg møtte der og dykkeopplevelsen er så absolutt en av de bedre minnenen blandt mange. Jungel finnes det og på Borneo, selv om svært store områder av øya har blitt gjort om til palmeolje plantasjer. Fant sammen med Uncle Tan veien inn i jungelen på Borneo, ja, var også her i selskap med Linda og Karl-Magnus. Hadde 3 interessante dager i jungelen, fikk sett mange dyr som jeg før bare har sett i dyrehave, samt en fikk hørt mange dyr. Var skikkelig kult, så selv om det var primitivt og varmt, skulle helst hatt med meg mer jungel. En annen gang håper jeg.
Fra Borneo gikk turen via Kuala Lumpur og til Bangkok, hvor jeg som kjent slutta meg til en organisert tur igjen, denne gang med Intrapid Travel. Bangkok til Bankok gjennom Laos, Veitnam og Campodia på 4 uker. Var spent, og gleda meg til denne turen. Til min overraskelse så var jeg yngste mann i reisefølge denne gangen, om vi ikke regner med turlederen Sawath, i gruppa mi så var vi 5 Australiere og meg. Asia var flott, likte spesielt Laos og Vietnam på denne runda, ja Cambodia og, dette er alle land jeg ønsker meg tilbake til.
Høydepunkter på disse 4 ukene var elefantriding i Luang Prabang, og bursdag på Mekong elva i Laos, og kake på kvelden på en resturant i Luang Prabang. Halang Bay, Hoi An og møte med traffikk kaoset i Hanoi og Saigon, masser av nydelige damer
i tradisjonelle klesdrakter i Laos og Vietnam, vennlige med til tider pågående selgere i gatebodene og på markedene, gøy og av og til litt slitsomt. Cambodia med templene i Sieam Reap med Ankor Wat som ett av de beste, dødsmarkene etter Pol Pot sitt styre, eller miss-styre om noe heter det. Var underveis og i ettertid svært glad for at jeg valgte å reise organisert, fikk sett mye meg enn jeg hadde greid på egenhånd, hadde det lettvint ift transport og “bolig”, hadde ett svært godt reisefølge. så på tross av at jeg egentlig er litt imot organsierte turer så regner jeg med at jeg vil reise på tilsvarende måte igjen senere. Thailand, eller Bangkok, som var der jeg avslutta rundturen min var og kjekk, på grunn av rødskjortenes demonstrasjoner så begrensa jeg meg litt i forhold til å traske rundt, og det eksploderte vel nærmest etter at jeg var hjemme igjen med mange
drepte og skadde, brenning av shoppingsentere mm. Jeg var bekymra for at dette kunne skje mens jeg var der så jeg fikk meg ett par kokkekurs dager i næområdet, helt kanon og har i ettertid spist masser av hjemmelagd thaimat, godt og lettvint.
Har i skrivende stund vært hjemme ett par måneder, og det kjennes ut som en evighet siden jeg var ute på tur. Har planer om nye reiser, men ikke noe fastsatt enda foruten en liten Norgesrunde på en 6-7 dager nå i juni, målet for turen er å komme til topps på Galdhøpiggen og om knærne og været holder til en dag til så skal også Besseggen gåes. Utenlands så er det masse som jeg har lyst til, tilbake til Vietnam og Malaysia (Singamata), til Petra i Jordan, Pyramidene i Egypt, Cuba, Kilmanjaro og Zanzibar bare for å nevne noe. Hva det blir, for framtiden vise. :))
